Bildeskøy

Jeg tror ikke jeg skal lage så mye mer på denne bloggen, for bildene blir for små. Det er så gøy med bidler.
Bare se her:


Gå heller til www.arkivet.blogg.no.

Flyttepøl og norsk

Jeg bukker under under presset fra Blogg.no-folk. Men jeg liker ikke Blogg.no. Grunnen til det er at teksten der er så liten. Da blir det så stygt. Folks innlegg ser ut som ingredienslista på Euroshopper Kokesjokolade.
Alle innleggene mine der skal bli bilder, ikke tekst.
For da blir det fint.
Med bilder.

For de sier jo mer enn tusen ord.

Bortsett fra at det er teit.

De sier mer enn tusen stumme humanetikere, ja, men ikke nødvendigvis mer enn tusen ord.

Tusen ord er mye.

Hvis jeg lager et bilde der det står "Flatbankeri," sier det liksom mer enn tusen ord? Det gjør jo ikke det. Å skrive flatbankeri tusen ganger sier jo mer. Altså sier det ikke mer enn tusen ord. Tullekopper.
Den neste som sier "Et bilde sier mer enn tusen ord" skal jeg kalle en tullekopp! Og så skal jeg presisere hva jeg legger i ordet tullekopp, og det er for stygt for å vise på NRK*.

Adressa til den andre bloggen er www.arkivet.blogg.no.


*Bortsett fra at ingenting er for stygt til å vise på NRK lenger. Folk banner til og med på NRK. Det som er forkastelig med at folk banner på NRK, er at vi må betale for å ha NRK, og da betaler vi for at folk skal banne. Det synes jeg er helt dust, og det mener jeg. Jeg vil ikke ha TV fordi jeg ikke vil betale for folks banning. Bann ned i en søppelbøtte i stedet, så kan jeg betale for søppelbøtta. Jeg synes det er, vel å merke, greit med banning i filmer og serier, men i andre programmer er det HELT unødvendig. Jeg så på Barnas Supershow eller noe sånt, og der var det tydeligvis tøft å banne. Fy flate, sier jeg da - noe som er et veldig flott alternativ til f-ordet folk flest sier etter å ha sagt "fy". "Flate katta" er også herlig.
I aviser pågikk det for liten tid tilbake en diskusjon på om det er greit å bruke ordet "rase" lenger. Jeg synes det er HELT DUST å i det hele tatt tenke på å ikke bruke et NYTTIG OG VIKTIG ORD når man heller kan snakke om at det er stygt og sinnsfattigslig å banne.
På NRK kan man ikke si neger eller hottentott, men man kan si FAENIHELVETESJÆVLAHERREGUD. NRK trenger å atombombe prioriteringene sine.
Det siste jeg vil, er å ha en overordnet som banner. Da slutter jeg. Jeg hever meg så langt over det når det skjer i formelle omgivelser. På høgskolen skjedde det selvfølgelig under forelesningene. Vi hadde OBLIGATORISKE forelesninger der foreleseren bannet. Hva for en verden lever vi i?
"Ok. Du skal bli lærer. Da må du lære deg å bruke munnen for hva den er verdt. Hør etter og repeter: FAEN. HELVETE. HERREGUD. JÆVLA. JÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆVLA. Fint. Også substantivsformen av det. JÆVEL. Bra!"
Da slutter jeg. Da slutta jeg.
Foredraget som ble holdt da jeg la størst merke til munnbruken, ble fyldig komplimentert av lærerne mine. Da blir jeg ikke gladere. Det verste er at folk ler av det. Jeg rister på hodet. Er det gøy? Nei, det er ikke det.

Kvelden

Det er digg når jeg blir trøtt og sentimental om kvelden. Da blir alt så søtt, og alle blir så hyggelige.

Men jeg blir det bare når jeg er alene.

Higg

Nå er jeg en boms som bare sitter hjemme, spiller data, spiser grandis og drikker cola hele døgnet.

For jeg har slutta på skolen og har ingen jobb!

-------------------------------

Jeg redigerer innlegget i ettertid. Det ble så stygt. Det er jo ikke sant. Jeg har slutta på skolen, men jeg er ingen boms. Jeg gjør masse ting og koser meg. Jeg gjør ting som hadde gjort mormor stolt, og da er det bra nok.

Sognepresten sa det var greit.

Pedagopikk - jeg gir meg lov til å være vulgær

Jeg studerer pedagogikk for tida.

På skolen har vi oppgaver som har lite med pensum å gjøre, og pensum har lite med de virkelige spørsmålene og situasjonene vi kommer til å møte som lærere å gjøre.
Dette resulterer i to følgende ting:
- Jeg er lite motivert til å gjøre oppgavene vi får på skolen, fordi jeg tenker at vi heller bør lese pensum så vi klarer å svare på noe som helst under eksamen.

- Jeg er lite motivert til å lese pensum fordi jeg vet godt at det ikke kommer til å hjelpe meg en døyt foran tavla.

Neste uke skal vi ut i praksis, og vi har ikke lært noe om (og skal før den tid ikke lære noe om) å faktisk undervise.
Dette får meg til å forstå at det er bred enighet om at den eneste måten man kan tilegne seg kunnskap om å undervise, er ved å undervise. Med det i baktanke kan man svært undrende spørre seg selv hvorfor vi ikke har praksis og evaluering av praksis oftere enn tre uker i løpet av et semester.

Jeg tror ikke lærerhøgskolers pensum og undervisning har blitt gjennomgått med falkeblikk på lik linje med grunnskolers, etter at PISA-undersøkelsen viste at det hadde vært nyttig. Høgskolen i Vestfolds pedagogikkundervisning lager ikke gode lærere. Den lager lærere som har masse kunnskap i pedagogikkens historie, kan masse fremmedord for alle teorier som har med pedagogikk fra og med 1800-tallet å gjøre, og kan navnet og fødselsåret på 36 fremtredende pedagogikkforskere. Den lager ingen lærere som vet hva de skal gjøre når Arne mobber Lars, eller når Trine aldri vil lese. Den lager knapt lærere som ikke har ryggen mot elevene hele tida.

Også lager den lærere som tror at det er akademisk korrekt å måtte lese fem bøker for å forstå at prosjektarbeid er nyttig, og at man må ha tilpasset opplæring*.

Jeg er ganske enkelt skuffa over pedagogikkopplegget på skolen, og gleder meg som Ibsen til å begynne med norsk. Jeg har nemlig ikke lært en dritt, for å si det sånn. Ingenting. Og det provoserer meg.

De orddelende medelevene mine har ikke en gang lært å ikke dele ord, men de kan ikke klandres. Lærerne våre er ikke de beste forbildene.

Men nå må jeg lese 40 sider i en bok stappfull av ubrukelige teorier, som ironisk nok heter Læring i Praksis.

* Jeg synes at "tilpasset opplæring" er et helt galt uttrykk, for man må sette folk i båser for å kunne gi folk den tilpassede opplæringa man mener at de skal ha, men man skal jo ikke sette folk i båser, for det er grunnleggende feil. Vi har faktisk lært at det er galt å tenke på Stian som en svak elev, for da er det vanskelig å tenke annet om han - og han vil forbli svak. Men hvordan i all bæsjen skal man gi Stian opplæring tilpasset svake elever uten å tenke seg at han er svak?
Derfor er "variert opplæring" et mye bedre begrep, men dette skjønner ingen av høgskolelærerne før de leser det i en bok, for de er helt enige i alt som står i bøker. Det er bare flaks at de ikke har lest Mein Kampf.

XXXXXX? Pøh! Eller bare ZzZzZz*!

Jeg begynte å skrive litt om XXXXXX, men jeg ombestemte meg. Hvis man vil vite mer, bør man melde seg på neste år. Det var i hvert fall noe av det kuleste jeg har gjort.

Nå skal det dreie seg om England.

Håkon "Jack Diamond" S. M. er jo der, også skriver han litt om hvordan "England" er, men han beskriver jo bare Liverpool og dets innbyggere og gnagere. Faren min er fra Nottingham, kjent for Robin Hood og Sherwoodskogen, og jeg er da engorsk (eller nongelsk) og vil selvfølgelig reklamere litt for fedrelandet mitt.

Jeg gikk en forholdsvis lang** tur i England og Skottland, og da så jeg mye fint og tøft. La meg illustrere med de få bildene jeg har akkurat nå.

Vi gikk blant annet her, der det var usedvanlig grønt og fint***.

Også gikk vi lenge langs de flotte kanalene de har, og hilste på de mange flotte feriefolka der****.

Vi fant flotte ting, som denne store tingen midt i ingensteder, som er utrolig majestetisk der den står*5. Den er til og med enda større enn den ser ut.

Etterhvert beveget vi oss inn i ganske andre omstendigheter, og fikk en tur i dette spennende terrenget*6.

Dette er altså terrenget som avler sterke, majestetiske riddere og verdensherskere - ikke sultne, svartedaudenbefesta, rosemalende - nei, rosetaggende(!), feleskjærende og -skrikende, Danmark- og Sverigeunderkasta, bortskjemte, bensinprisklagende oljebaroner som vi kan plukke fra bakken fordi de har falt fra treet og rotna for årevis siden.

* Tittelen er misvisende. XXXXXX var ingen søvndyssende affære, men det var bare en så kul tittel at den måtte med.
** Gitt at 450km er lengre enn det vi forholder oss til
*** i forhold til det forferdelig traurige krattet vi har av natur i Norge. Det minner mer om kjønnshår enn natur. England er en nydelig, glatt rumpe. Norge er kjønnshår, bortsett fra viddene som er rynkete, 70 år gamle mager med bekker som strekkmerker.
**** i forhold til de triste, grilldresskledde, private skilpaddene vi har av turfolk i Norge. De minner mer om en mormor som er frivillig pølsesteker på det lokale loppemarkedet enn folk på ferie. Forskjellen er at mormor har rynker, men skilpaddene har gjevnet dem ut med fett.
*5 men ikke i forhold til de flotte, norske høyspentmastene! Ingenting er vel flottere enn dem, der de står og ser ned på alle og envher og hveser så flott i regnet!
*6 i forhold til det norske, forutsigbare, gjentagende A4-arket vi gidder å lage kart av. En femåring med AIDS og fotsopp som nettopp har lært å tegne trær burde lage norske kart.

XXXXXX

Hjemme drikker vi ganske mye melk. I dag hadde den yngste søstra mi 15-årsdag, og da drakk vi melk fra stetteglass. Da er det fest.

Jeg tvang i meg ekstra mye kake, for jeg skal gjøre noe utrolig tøft senere i uka. Da arrangeres nemlig XXXXXX, og jeg skal være "observatør". Man må ha ekstra mye kake i magen for å gjennomføre det på en behagelig måte, og det skal jammen meg bli behagelig. Ikke for magen, vel å merke, men for Thomas.

Jeg har allerede sagt for mye. Jeg skrev først hva arrangementet heter, men jeg strøyk det heldigvis ut.

Jeg gleder meg som en fugl gleder seg til å fly for andre gang.

Se for deg militæret, men ta bort alle teite befal, all venting, all kjedelig teori, all kjefting, all banning og all vasking*. Ta altså ikke bort mulig tap av bevissthet. Da har du XXXXXX.

Dette skal foregå her:

Det blir så bra. 

 

 Neste innlegg skal reklamere for England. England er så mye, mye mer enn nordmenn flest tror.

 

 * og alle våpen. Dette unnlot jeg å skrive, for våpen er jo tøft. Og tanks og helikoptre og bomber og granater og dødsfall.

Elever fulle av initiativ!

Jeg går altså på Lærerutdanning for Ungdomsskoletrinnet, og vi skal ha praksis på Holtan ungdomsskole i Horten.

Jeg undersøkte litt, og fant etter hvert ut at de har veldig flittige 10.-klassinger på Holtan. Forrige onsdag tok ti av 10.-klassingene initiativ til en kulturell sammenkomst etter skolen, og det ble kjempepopulært! Hele 150 av elevene møtte opp for å få med seg begivenheten. Det må være noen ivrige elever!

Ja, de er like ivrige som tigre som slåss for å overleve. Eller like ivrige som elever som samles etter skolen til en slåsskamp av uante dimensjoner. 150 ungdommer var nemlig samlet - til slåsskamp. Politiet kom heldigvis før alt for mye blod hadde rent ned i avløpene.

Her skal jeg altså være en uerfaren student. Men da får jeg fort erfaring som forhåpentligvis ikke blir gul og blå.

Lærere burde ha pistoler.

Batonger, i det minste.

Eller dampveivalser.

Eller kinesere som banker opp elevene på kommando.

Eller lasere.

Eller pisker.

Eller ninjastjerner.

Eller katapulter.

Eller stålnever.

Eller vært så flinke til å mobbe at elevene banker seg selv opp.

Eller giftig godteri.

Eller bøker som gir elevene fatale papirkutt.

Eller gasskamre i stedet for klasserom.

Eller voldtektsmenn stående klare på gangen, alltid beredt.*

Eller fjær til å kile elevene med.**

Eller Chuck Norris.***

Eller Playhouse Disney.

Eller Playhouse Disney.

Eller Playhouse Disney.

Eller Playhouse Disney.

Eller Playhouse Disney.****

* Disse er naturligvis arrangert i turnusordninger og shift. Det er slitsomt å alltid være beredt.
** Den forrige var så grov at jeg måtte gjevne ut med noe mildt.
*** Den forrige var så mild at jeg måtte gjevne ut med Det Groveste.
**** Chuck Norris er så grov at alt nedenfor virker som Playhouse Disney i forhold.

Metafor? Pøh! Eller bare schmetafor!

I dag så jeg en film der det var en mann som sa "Go meshuga!" og akkurat det ordet snakka vi om på bandøvinga i går. Fiffig. Det er ikke hver dag man snakker om det ordet, og det er ikke hver dag man hører det på film. Jeg visste selvfølgelig hva mannen mente, siden vi hadde snakka om det på forhånd, og det kunne jeg opplyse alle de andre filmtitterne om.

"Jeg går på høyskole og kan masse ting. Jeg veit blant annet hva han mannen nettopp sa," sa jeg.

Mamma, som var en av titterne, går på universitetet, så det hadde ikke den største effekten å nevne høyskolen, men hun visste i alle fall ikke hva han mannen mente. Høyskolen slår altså universitetet når det gjelder jødiske uttrykk, men universitetet slår høyskolen i å lage middag og vaske klær, forklarte hun.

"Å ja?" sa jeg da, med en ekstremt oppstemt og skjærende stemme. "Vel, jeg slo Rebecca i Smash Bros Brawl i stad!" Det var esset i ermet mitt. Høyskolen er nemlig svært god i Smash Bros Brawl.

"Ja, vel," svarte mamma, tydelig uinteressert. "Slå rekorden min i edderkoppkabal, du, din mammadalt!"

Nå spilte vi ess mot ess.

Det var som om den kalde krigen plutselig brøt ut for alvor.

Mamma var Russland. Jeg var Færøyene.

Færøyene rakk Russland til navlen og gulpet. "Jeg får vel vaske do, jeg," sa Færøyene og så ned.

Russland behøvde ikke å si noe. De atomdrevne, glødende øynene sa sitt.

En dag like glatt som frossen galle - en stivnet bitterhet som da ikke vil ramme noen

Noen dager går alt like glatt som underlaget i en fysikkoppgave som dreier seg om en kloss' kinetiske energi, og derfor ikke har noe friksjon.

_________________________ <- Så glatt er den.

Den er så glatt at blikket mitt glir sakte bort fra den når jeg ser på den.

Dette er en sånn dag.

Derfor skal jeg legge meg og lese en bok som ender med at alle dør. Vi må ha balanse. Vi må ha friksjon.

Thomas om menn

Jeg har lest om en mann som heter Peder Jensen. Han er andrestyrmann på båten "Neptun," som i Jens Bjørneboes bok, "Haiene," skal seile fra Manila til Marseilles. Han har en replikk som er av typen replikker som fortjener å bli nedskrevet - igjen.

"Ikke vær redd, Pat; jeg skal passe på deg. Du vet at du kan stole på meg. Av og til har jeg lyst til å kaste deg i sjøen, men jeg kommer nok aldri til å gjøre det."

Han sa det på en sånn måte som en mann kunne ha sagt til kona si:

"Ikke vær redd, Patricia; jeg skal passe på deg. Du vet at du kan stole på meg. Av og til har jeg lyst til å ha meg med en annen, men jeg kommer nok aldri til å gjøre det."

For han sa det uten så mye som et hint av humor eller ironi - for det var blodig alvor. Og det var genialt.
Mye annet i den samtalen var også fantastisk. Det er den beste samtalen jeg har lest. Nå må jeg lese den igjen.
Det er nesten rart at Bjørneboe kunne skrive noe sånt like før han tok kvelden på egenhånd. Han mangla kanskje selv all den lidenskapen som var i samtalen. Han sugde den ut av seg selv for å skrive den ned.
Pats redningsmann heter tross alt Jensen.

Takk, Jens.

Jeg har sett en mann som heter Hellboy. Han skal redde verden, og har også en veldig stilig replikk, dog ikke så veldig original.

"I'm not gonna kill him, Abe. But I'm gonna kick his ass."

Den er ikke av typen replikk som vinner Oscarer, men den vinner hjertet mitt.* Jeg skal dele hjertet mitt i to og gi Peder Jensen den ene halvdelen og Hellboy den andre. Jeg setter jo pris på ærlighet og vold.

Forøvrig leter jeg etter muligheter for å gjennomføre Den Skumle Tingen, men det får dere ikke vite hva er. Jeg kan kanskje skrive om den. Lite utfyllende.

* Jeg trenger ikke en gang å si at Hellboy naturligvis klarte å banke rumpa hans, så jeg skal la være.

Den skumle tingen

Det er én ting som jeg har mer lyst til å gjøre enn noe annet, men fy, så skummelt det er!
Det kan jo gå galt.
Men da går det ikke fryktelig galt.
Egentlig kan det ikke gå galt. Det er bare det at det kan hende at det ikke går.
Det er litt som å prøve å bake en ny kake. Hvis man ikke klarer det, har man bare brukt opp noen ingredienser. Det går altså ikke galt. Galt går det hvis huset brenner helt opp*, men det ser vi bort fra.

Jeg kan altså sammenligne det med å bake en kake.

Jeg spiste kake i går.
Rullekake.
Kukeralle.
Unnskyld.

Kirsjebærpai hadde vi også. Den er det vanskelig å finne et vulgært anagram til. Unnskyld.
Jeg kan trøste med å si at begge kakene var bursdagskaker, og et anagram av "BURSDAGSKAKEN" er "KUKBRASSDAGEN."
Det er en fin dag. Da brasses det.
Det kan høres vondt ut, men jeg tror ikke det er det.
Jeg kunne godt tenke meg en snabelbrassing, som det heter. Da blir den gylden.

Det er upraktisk når man skal gjennom sikkerhetskontrollen på flyplasser.
"Ah, det er bare det at jeg har fått en snabelbrassing. Derfor piper det."

"Jaha? Få se!"

*Zipp*

"Ja, se det! Det er brassesaker, det! Glinser og greier!"

"Polerte'n i går."

"Godt å høre."

Nå spora jeg visst av.
Jeg får konkludere med at jeg i hvert fall ønsker å gjøre den tingen som jeg nevnte først. Ikke snabelbrassing, altså, men den skumle tingen.
Det hadde vært fantastisk å gjøre det. Fy flate.

* eller blir spist opp av DINOZAURUZ REXXZ! Han er nemlig allergisk mot norske hus.

Biler er ikke leketøy

I går så jeg noe utrolig tøft på veien hjem fra jobben.

Jeg sykla langs veien og passa mine egne saker, og plutselig fikk jeg øye på noe magisk i øyekroken:

Parkert ved Ekstra Leker på Kilen, stod en marineblå Mazda RX8. Jeg bare måtte få meg et bilde av den.

Det må være den feteste Mazda'n man får, og det gjorde det ikke værre at den hadde verdens kuleste farge for biler.

Like etter at jeg hadde tatt bildet, skjedde det noe enda tøffere enn det å se en Mazda RX8. Jeg ble litt redd med en gang det skjedde, for det så jo ut som at bilen ble ødelagt, men jeg skjønte etterhvert at det ikke var tilfelle.

Jeg tok et bilde.

Du kan tenke deg at jeg ble redd.
"Har jeg ødelagt den? Men jeg stod jo bare her!"

Straks skjønte jeg at den slettes ikke var ødelagt. Den må være verdens minst ødelagte bil.

Før jeg rakk å la hele livet mitt passere i revy, stirret jeg rett inn i kameraet på en av Optimus Primes verste fiender. Dette er et syn de fleste Autoboter bare ser en gang, og heldigvis er jeg ingen av dem. Jeg forklarte ganske enkelt at han hadde kommet til feil planet, og ba han pent dra tilbake til Cybertron eller hvor han vil.
Han introduserte seg selv som Shockblast, og vi koste oss på brygga etterpå. Selv om jeg ikke er så glad i blyfri 95.

Jeg nevnte jo at jeg skulle skrive om innkjøpet mitt fra Barcelona.
Jeg kjøpte altså en ny Transformer - fra Alternator-serien.
Det er den sweeteste serien, nemlig. Det er Rolls Roycen innenfor Transformere.
De har alle ledd man kunne ønske seg, deriblant to (!) i hendende. De har detaljert interiør, dører, pansre og bagasjerom som kan åpnes og de er alle en bil fra virkeligheten - som er perfekt gjenskapt. (Shockblast har til og med justerbare seter)
De er, med andre ord, ikke leketøy.

Jeg har haugevis med Transformere, men bare to Alternatorer. Jeg har mange andre kjempetøffe, vel å merke - og det er godt, for det tar tid å transformere Alternatorer.

Den andre Altornatoren er en Ford Mustang. Han heter Wheeljack og er svinetøff.
Jeg gadd ikke å transformere den, men her er noen bilder. Raaaawr.

Legg merke til hingsten på grillen, selv om den ikke er i fokus. Fantastisk.





Fy flate, så tøft.

Mitt nye skoleår

Lonely Home

Nå er jeg hjemme.
Det er annerledes å være hjemme etter å ha sovet på 15 forskjellige steder de siste 15 dagene.
Det er ekstra digg.

Jeg tok jo en spontan tur til Pyreneene og Barcelona med Carl Fredrik, en kamerat gjennom tider.
Turen ble nesten som jeg hadde trodd.
Vi sleit oss helt ut, vi koste oss som rike skandinavere i et fattigere land, vi sleit litt en gang til, og til slutt koste vi oss tilbake til steinalderen igjen.

Jeg lærte mye om meg selv. Det gjør man når man bare har én annen å snakke med i 12 dager, og det gjør man også når man nettopp har steget 2000 meter med 25 kg på ryggen.
Men lærer dessuten mye av å lese bøker, og vi hadde med oss vårt eget lille bibliotek, der Hamsun, Bjørneboe, Atle Næss,  Khaled Hosseini og Terry Pratchett var godt representert. De tre førstnevnte brygger riktignok til de beste samtalene, men de sistnevnte er fantastisk underholdning på en slitsom, ensom reise.

Jeg tenkte mye på hva det er verdt å lengte etter. Da vi var mest utmatta, lengta vi etter sjokolademelk, sjokolade, en seng og noe annet enn lunka tunfisk til middag*. Men hva lengta vi etter da vi seks mil senere hadde alt vi ønska oss?
Noe tilsynelatende abstrakt og utenfor rekkevidde.

Vi opplevde også noe vi begge har opplevd før: Slit og ubehag er helt fantastisk, for alt annet blir himmelsk til sammenligning. Jeg har blant annet et helt nytt syn på brus. Brus er så godt at Gud drikker det med sugerør.

I en stor butikk utenfor Barcelona fant jeg en ting som jeg bare måtte kjøpe. Det betyr at det er en helt utrolig kul ting, for jeg får svært sjeldent en sånn følelse. Neste innlegg skal omhandle akkurat det kjøpet. Gled dere.

Da vi kom hjem måtte jeg pakke for å dra på hyttetur med noen andre, respektable folk.

Men nå er jeg hjemme.
Jeg får supplere med noen bilder.





Også må jeg ta med et tøft bilde fra den nye, norske versjonen av Hulken, der jeg har hovedrollen, og den kvinnelige hovedrollen spilles av Birgitte. Jeg fikk bare lov av produsenten å publisere ett bilde, uheldigvis.
Vi spilte det inn på hytteturen etter Pyreneene-turen.



*Da vi var på fjellet hadde vi tre middagsmåltider etter hverandre bestående av tunfisk.

Lonely Pyrenees

Jeg skal på en elleve dager lang, uplanlagt fottur i Pyreneene nå straks.

Jeg har nettopp pakka, for det skal også skje uplanlagt.

Det blir lækks.

Det kommer bilder.
Og følelser.

Media Schmedia

All media har feilet.

Noe historisk har skjedd. Dette året er faktisk et ganske minneverdig år for verdenskulturen på grunn av det som har skjedd. Jeg hadde nesten aldri trodd at jeg skulle få oppleve det, men media har nesten ikke dekket det i det hele tatt - for alt jeg veit.

På internettsida IMDB.com, Internet Movie Database, har den eneste filmen som noen gang har vært på førsteplass for beste film*, Gudfaren, nylig blit slått.

Gudfaren har nemlig alltid ligget på topp.

Det er fort gjort å tenke at dette bare er en internettside blant mange, der de aller fleste har en spørreundesøkelse der de spør "Hva er din favorittfilm?" i ny og ne. Dette er ingen sånn side. Dette er Alle Filmers Internettside.
Det er hit filmer kommer når de dør.

Det er her filmer blir født.

Det er her filmer lever.

Det er her filmer går sammen to og to for å lage nye filmer.

Filmen som nå ligger på førsteplass, som gjorde det historiske spranget over Gudfaren, er The Dark Knight.

Det har altså, med denne internettsida som kilde, aldri blitt laget en bedre film en The Dark Knight, og neste gang en film kommer seg til toppen av lista, kan godt være om hundre år, for det skal svært mye til. Gudfaren var best i hele 36 år.

Vi kan fortelle barnebarna våre at vi var der da Gudfaren ble slått.

Og de kommer til å vite om The Dark Knight, og de kommer til å ha sett den, for den kommer fortsatt til å ligge på toppen, for det er nok ikke hvert hundrede år at en film overstiger den beste på IMBD.

Jeg hadde egentlig ikke planlagt å se The Dark Knight på kino, men å se verdens beste film på kino er uunngåelig.

Tenacious D burde skrive en låt om den, som de kaller "Tribute - The Best Film in the World."

Hvis The Dark Knight hadde vært en farge, hadde jeg tatovert meg i den fargen.

Hvis The Dark Knight hadde vært en jente, hadde vi vært kjærester.**

Hvis The Dark Knight hadde vært en ku, hadde jeg drukket melka hennes***.

Hvis The Dark Knight hadde vært en ost, hadde jeg vært muggen dens.

Hvis The Dark Knight hadde vært en sykebil, hadde jeg skada meg hele tida.

Hvis The Dark Knight hadde vært et foster, hadde jeg vært en livmor.

Hvis The Dark Knight hadde vært ond, hadde alt ondt vært godt.

Hvis The Dark Knight hadde vært dopapir, hadde jeg spist avføringsmiddel.

Hvis The Dark Knight hadde vært ingenting, hadde jeg fjærnet alt.

Hvis The Dark Knight hadde vært Frp, hadde jeg faktisk stemt det.

Hvis The Dark Knight hadde vært Hitler, hadde jeg ikke likt jøder.

Hvis The Dark Knight hadde vært mandag, hadde jeg vært glad søndag kveld.

Hvis The Dark Knight hadde vært abstrakt, hadde jeg vært en drøm.

Hvis The Dark Knight hadde vært en film, hadde jeg sett den.

For The Dark Knight er best.

Vi må ta i betraktning at Heath Ledger er død.

Det gjorde at filmen fikk et vesentlig preg av mystikk over seg, og var nok en stor, medvirkende faktor til at folk synets filmen var så flott.

Men jeg veit ikke. Jeg har faktisk ikke sett den.

* Bortsett fra like etter at de starta sida, for da var det nok et spennende kappløp for mange filmer, men Gudfaren slo dem etterhvert.

** Siden jeg ikke er pedofil, så hadde jeg venta litt med å bli sammen med henne, i og med at hun bare er to uker gammel. Men jeg hadde adoptert henne først, i alle fall.
*** og velta henne mens hun sov.

Kjøss mæ'!

Hundrings spurte hva som er vår største drøm. Min største drøm er et kjempestort fjell. Det var enormt, rakk opp til Taket.

Neida.
Min største drøm er å bli så fornøyd at det blir naturlig å måle det i teralysår.
Da trenger jeg følgende ingredienser.

- Jeg vil helst få spilt trommer titt og stadig, både sammen og alene.

- Jeg foretrekker å spille Magic med gjevne mellomrom.

- Jeg er nødt til å få meg litt mosjon i ny og ne.

- Jeg setter pris på et kult dataspill, en gripende bok og en politisk ukorrekt og ganske enkelt diskriminerende vits i tide og utide.

- Også liker jeg jo å sosialisere, men det er et biprodukt av de andre aktivitetene.

Alt det nevnte fornøyer meg bare ikke. Jeg klarer meg egentlig ikke like godt uten.

Jeg hadde selvfølgelig satt pris på å kunne fortsette med alle aktivitetene til jeg blir ti over halv død, men da er det én faktor som spiller en viktig rolle:

Hva ville jeg vel ikke ha bytta ut mot verdens flotteste kjæreste?*

Det er jo det alt dreier seg om.

Det er alfa-omega, det er derfor vi spiser, det er derfor vi ikke dør av alderdom før puberteten, det er derfor hjertet pumper, det er derfor hjernen knirker, det er derfor vi tjener til livets opphold - ikke bare vårt liv, men alles**, sånn at andre også kan få seg en flott kjæreste. Det er som i "Knocked Up;" når helten får seg kjæreste og barn, blir alle kameratene hans like glade som hvis de selv hadde fått sine egne. For vi er jo kommunister.

Link veit dette. Den eneste grunnen til at han banker opp Ganondorf er for å tøffe seg for Zelda.

Super Mario veit også dette. Han banker bare opp Bowser for å vise seg for Peach, hans hjertes søteste fersken.

Ganondorf og Bowser veit også dette. Det er derfor de lar seg banke opp. Ganon hadde jo ikke hatt en diger, sårbar hale hvis han ikke ville det.

Frodo veit også dette. Han tar bare med seg ringen for å tøffe seg for Sam - og omvendt. Grrr.

Noe jeg også ønsker ut av livet er å være en lykkekatalysator. Det er ganske enkelt, og jeg er sikker på at jeg har spilt rollen flere ganger allerede.

Men det holder ikke.

Det holder ikke hånda mi.

Det holder ikke motet mitt oppe hvis jeg får kreft.

Hadde jeg vært en Giftekniv hadde jeg dryppet litt på meg selv også.

Det er jeg sikker på at Kirsten gjør.

Hun er korrupt, ass.

Fysjom.

* Alt utenom de politisk ukorrekte og diskriminerende vitsene, for det er der jeg finner meg selv. Problemet er at det er så stygt at det nesten ikke kan deles med en kjæreste.

** Bortsett fra Bowsers, Ganondorfs, the Jokers, den Grønne Gnoms, Team Rockets, Draculas, Darth Vader & alle Sithers, Saruman & Saurons, Oddjob & Ernst Stavro Blofelds, Medusas, Magickas, Voldemorts, Yawgmoth & Volraths, Sephiroths, Freddy Krueger & Jason Voorhees', Gerd Liv Vallas, Venoms, Warios, Liquid Snakes, Shadow the Hedgehogs, Baals, Dr. Dooms, Magnetos, Megatrons, Scars, Lokes, Jaffars og Illidans, for de er slemme.***

*** Hvis du veit hvem alle de jeg nevnte er, så skal jeg kysse deg og bake deg en kake. Her er det kjønnsforbehold, vel å merke.

**** Jeg beklager det diskriminerende uttrykket "Piece of Ass," men det passa jo utrolig godt i sammenhengen! Jeg må nesten le selv. Nesten.

Kjøss dæ'!

Jeg lurer litt på hvem som kommer til å bli den neste personen jeg kysser. Det er et interessant spørsmål å stille seg selv.

Jeg tror jeg skal finne en kalkulator og regne det ut.

Alt følger jo fysikkens lover. Alt som skjer i hodet vårt følger også fysikkens lover. På akkurat samme måte som at man regner ut når Sola kommer til å stå opp i morgen, kan man, hvis man veit absolutt alle lover om alt, regne ut alle verdens fremtidige hendelser hvis man studerer the Big Bang. Med en god kalkulator kunne man faktisk ha regnet ut at jeg skulle skrive "Jeg liker å injisere brystmusklene mine med bananfluelarver. Da får de så god konsistens." akkurat nå.

Det er akkurat det "The Oracle" i "Matrix"-trilogien gjør*. Hun er slettes ikke synsk, men hun er ufattelig god i fysikk og matte.
Eller så har hun flaks med gjettinga.

Eller kanskje det er de gode kakene.

Når jeg kommer med den teorien, er det selvfølgelig mange som påstår at vi da ikke har fri vilje.

"Hvordan kan vi ha fri vilje hvis alt er forutbestemt?"

"Bah!" sier jeg da.

Her er et eksempel som beviser at det bare er et tullete og dumt spørsmål:

Du foretrekker vaniljeis framfor sjokoladeis. Du skal til å forsyne deg med is, og har valget mellom de to sortene. Jeg veit at du foretrekker vaniljeisen og jeg veit at du kommer til å velge vaniljeisen. Du velger vaniljeisen.

Hadde du ikke fri vilje bare fordi jeg visste at du kom til å velge vanilje?

Selvfølgelig hadde du fri vilje til å velge hva du ville selv om jeg visste hva du ville velge på forhånd.

Vi kan til og med lage et nytt eksempel, som er et enda bedre bevis på hvor idiotisk det ovenstående spørsmålet er:

Du foretrekker melk framfor vann. Du veit at du kommer til å velge melk framfor vann. Du velger melk framfor vann.

Hadde du ikke fri vilje bare fordi du visste at du kom til å velge melk?
Selvfølgelig hadde du fri vilje til å velge hva du ville selv om du visste hva du ville velge på forhånd.

Til syvende og sist er jo dette et definisjonsspørsmål.

Hva er fri vilje?
Men det finnes det ikke ett svar på, så det er bare tullete å spørre.

Jeg synes fri vilje er å kunne ta valg der din egen dømmeevne spiller en rolle.

Dømmeevnen påvirkes selvfølgelig av hjernen din, som man kan vite alt om ved å studere the Big Bang, men valget er likevel ditt.

Jeg tror faktisk at det er mulig å regne ut alt, men jeg er ingen ateist.

Kan man regne ut hvor mange dager det er til neste gang alle planeter står på linje? Naturligvis.

Er det da noen grunn til at man ikke kan regne ut alt annet? Nei.

Men det er én usikkerhet. Det er, for alt vi vet, bare konkrete ting som følger fysiske lover. Hvis det er noe som helst i verden som er abstrakt, så er det umulig å regne ut hendelsene. Denne usikkerheten kan for eksempel være bevisstheten vår, eller sjela om du vil.

Når jeg presenterer teorien for religiøse, blir det naturligvis ramaskrik, for hvor er vel Gud i alt dette?
Da må jeg pøse på med kjedelige spørsmål som er typiske Si;D-emner:
Hvem har konstruert de grunnleggende fysiske lovene?
Hvorfor/hvordan har vi en bevissthet?
Kanarifugl osteoporose underveis diafragma?
Nettopp.

---------------------------------

*Ikke å injisere brystene sine med bananfluelarver, men å regne ut alle verdens hendelser på forhånd.

Kjærlighetsforsikring.

Jeg er sivilarbeider.

Som sivilarbeider er man forsikra mot alt - 24 timer i døgnet.
- blir man fortalt.

Man er forsikra mot AIDS, svulster, floker, beinbrudd, armbrudd og kraniebrudd.

Jeg har blitt utsatt for et kjærlighetsbrudd, og jeg får ingenting.

Jeg skal sende et brev: Et kjærlighetsbruddkompensasjonsbrev der jeg krever en ny kjæreste - og hun skal være minst like god!

Det er kanskje Gud som tar seg av de fleste sånne henvendelser.
Da er det best at han jobber på sivilarbeiderkontoret.




- I dette feltet er det gode penger å tjene, Gjensidige.

Dommedag i beskyttelsesdrakt

Jeg har det bra alene.
Jeg er med meg selv.
Jeg liker meg; jeg ler av de samme tinga, og det er alltid jevnt å løpe om kapp alene.
På mandag bada jeg helt alene for andre gang i hele mitt liv. Første gang var forrige uke.
Da jeg bada var jeg mindre alene enn jeg hadde regna med.
Det var jo litt digg - alene.

Noen er jo alene hele livet. Da er man alene, da.
Da er det ikke så gøy å bade alene lenger.

Det er ålreit å spise alene, for da kan man slurpe i seg maten.
Men bare når man er vant til å ikke være alene, da.

Hvis man alltid er alene har man jo gjester hvis man inviterer seg selv
- og da kan man ikke slurpe.
Da må man ha slips.

Å være alene er jo relativt

dumt.


Men man kan gjøre alt alene; man er jo enig hele tida.
- Blir du med på å ta en joggetur?
- Ja.
- Tenkte meg det.

Alene er man alltid like pen.
- Du ser like bra ut som alle andre her.
- Takk.

Alene er man aldri for mange.
- Er det plass til meg på mopeden?
- Det er ikke noe problem. Jeg sitter allerede på.

Alene er det aldri flaut å prompe.
- Prrrhft.

Det er jo ikke så galt når alt kommer til stykket.

Thomas om Humor

Når jeg ser eller hører noe morsomt, som ganske enkelt er genialt, hender det at jeg tenkter: "Det er godt at jeg lever nå, for tidligere hadde verden en øredøvende dårlig sans for humor."

Men det, sier dere kanskje, er fordi jeg er oppvokst med den typen humor som finnes i dag. Hvis jeg hadde blitt født i 1874, hadde jeg hatt et annet syn på humor, og moret meg til døde av vitsene man fortalte da.

Jeg tror ikke det ass.

Humoren har i den vestlige verden, om ikke andre steder også, utviklet seg enormt den siste tiden. Den er politisk korrekt og ukorrekt om hverandre, og mye av den er mer intelligent enn den noen gang har vært. En pionér innenfor velutviklet humor er Cyanide and Happiness.

Det er slemt, usensurert, ikke rasistisk, rasistisk, forkastelig og mottakelig.

Et eksempel:


Mange voksne vil utbryte "Det der er forkastelig! Tenk hvis noe sånt skulle skje deg, å få barnet ditt kidnappa! Eller voldtatt!" etter å ha lest den. Stakkars dem.

Det er jo det som er genialt. Han faren syntes det var et genialt triks, uten tanke på at barnet hans forsvant! Det er jo absurd! Haha! Da har du et positivt syn på verden ass, i motsetning til sånne kjedelige voksne som klager så fælt, og misbruker ordet "umoralsk".

Noe annet som er verdt å merke seg, når det gjelder humor, er verdens hverdagslige humor, som kommer ganske spontant.

Her er et eksempel fra bash.org:

[tatclass] YOU ALL SUCK DICK
[tatclass] er.
[tatclass] hi.
[andy\code] A common typo.
[tatclass] the keys are like right next to each other.

Ganske enkelt genial.

Det at [andy\code] var den første til å påpeke at det er en vanlig feil å gjøre, er det sterkeste krydderet i denne samtalen.

Men jeg har et annet eksempel som også er genialt og passe intelligent, men denne er av typen humor som også fantes for minst hundre år siden.

[jeebus] the "bishop" came to our church today
[jeebus] he was a fucken impostor
[jeebus] never once moved diagonally

Hvis man skulle fortelle den for hundre år siden, hadde det blitt seende slik ut:

Q: Why didn't the bishop walk along the aisle to get to the altar?

A: Because he can only move diagonally.

Men da ble den plutselig ganske kjedelig.

Jeg sier ikke at morsomheter trenger vulgære ord som "fuck" for å bli morsomme - man kunne like gjerne ha sløyfa "fucken." Det er jo det at [jeebus] tilsynelatende tok seg nær av biskopens oppførsel, som var utslagsgivende. Genialt.

Et annet eksempel på avansert, men enkel humor, er denne finurlige lignelsen:

Han var høy som et 2,05-meters tre.

Den er fin

Noe litt annet
Nå som jeg sitter og tenker på humor, kom jeg til å tenke på en person som jeg egentlig ikke har så mye til overs for. Han er på mange måter KLMs rake motsetning.

Når KLM skriver manus og finner på morsomheter, er det hendelsene som er morsomme. "Haha! Han gjorde det og det! Også sa han ditt og datt! Det var en morsom sketsj!" vil man utbryte mens man ser på KLM.

Mens man ser på verkene til personen jeg tenker på, tenker man heller bare "Hehe, han er ganske rar," for det er ikke hendelser som er morsomme, men karakterene.

Jeg tenker på Otto Jespersen. Han lager ganske stereo-type karakterer, og lar alle sketsjene med karakterene bygge på den samme oppførselen deres, men i andre omgivelser. Det er veldig simpelt. Jeg sier ikke at det ikke kan være morsomt, men det er som sagt ganske enkelt.

KLM, derimot, sprer glede med de tankevekkende, interessante og morsomme dialogene, og gode ordspill i form av både hendelser og replikker.

Det er litt som å sammenligne Jim Carrey med Knut Nærum.
Bortsett fra at Jim Carrey er kul.
Otto Jespersen er mer som en ostehøvel uten håndtak.

Befalsk og løytnansk

Etter at jeg hadde skrevet det forrige innlegget, kom jeg til å tenke på en ting.

Utdrag fra en fiksjonell samling for rekruttene på Madla rekruttskole:

Rollene:
R - Rekrutter
L - Løytnant

L - Velkommen, rekrutter. Nå skal vi gå igjennom de grunnleggende lover og regler vi har her på basen. Vi begynner med det sanitære.
Løytnanten opplyser rekruttene om alle regler. Rekruttene er helt rolige, og følger godt med. Løytnanten tuller bittelitt innimellom, likesom Jan Lysebos diskréte kommentarer.


Utdrag fra en faktisk samling for rekruttene på Madla rekruttskole:

L - Vel'faens'kommen, rekrutter!
R - Yay! Wohoo! 'Applauderer'
L - 'spytter ut snusen sin og tar en ny'
L - Nå tenker jeg at vi skal ta og.. ehm.. gå igjennom lover og regler vi har her på basen.
L - 'mumler, mens mikrofonen er på' Faen ass, jævla Power Point. Alltid no' sånt drit me'n vøtt.
R - Hahahahahaha
L - Sånn, da er det i orden. Nå, hvor var jeg. Jo, sanitæranlegg. Hovedregelen er å ikke pisse på gølvet, og urinalene skal faen mæ'kke drites i.
R - Hahahahahaha
L - 'fortsetter med det vulgære språket og et lederskap som ikke kan styre en fjernstyrt sokk'
R - 'ler hver gang løytnanten sier jævlig, jævel og faen'
R - 'blir slitne i lattermusklene'

Fritt etter hukommelsen, men dog: en førstehåndskilde.*

De fantastiske lederegenskapene til befalet var en av grunnene, for ikke å si hovedgrunnen, til at jeg ikke gadd å være i militæret lenger.
Jeg sier "fantastiske lederegenskaper" fordi de faktisk var det. Flertallet (99%) av rekruttene syntes det var storartet at befalet var så "jordnære" som de var, og befalet var av den grunn "kule".

Jeg ville ikke la meg styre av sånne folk.

Også så mange skrivefeil!
Jeg tar ikke imot ordre av folk som skriver "sanitær anlegg". Da blir det bare til at jeg begynner å snakke sakte og ekstra tydelig, sånn at den stakkaren skal kunne skjønne hva jeg sier.
Da kan heller jeg være deres befal.


* Jeg veit hvordan man bruker semikolon, og det ser fint ut uten. Takk, Håkon!

Norsk og neandertalsk

Jeg vil beskrive norsk språk med et dikt.*

Cabdurie Creem Egg
Faen
Cadburi Cream Egg
Faen
Cadboori Creame Egg
Faen
Cadburie Kreem Egg
Faen
Caddburee Criim Egg
Faen
Cadbury Creme Egg
Yes!

* Merk dere at jeg egentlig er lite glad i å banne, av grunnene: Det er stygt og neandertalsk.
Dette er et utdrag fra en dagligdags, neandertalsk samtale:

- Hei, din @£#%&! Jeg er så £$@"#¤ sulten! Få den feite, @£&%¤# rævva di hit!
- Jada, for €$££@! Jeg kommer!
- Og ta med deg en flux capacitor mens du er oppe og går. Jeg trenger den til tyngdeakselleratoren min. Det er noe galt med hyperdriven under det optiske ergonometerhåndtaket.
- Ok.

Ved å banne oppfører man seg som sånne folk - uintelligente, vulgære vesner. Sånt klarer jeg meg uten.
Også sier de "ergonometer". For noen idioter. Det heter "ergometer".

Palindromer - Ondskapens skriftform

Jeg kom plutselig på en skummel ting!

Hvis man klarer å skrive et palindrom baklengs, så skjer det noe utrolig.

Et palindrom er et ord som tilsynelatende er det samme forlengs som baklengs. "Rotor" for eksempel. Det lengste norske palindromet er, som kjent, "regninger."

Palindrom er gresk. 'Palin' betyr bak, og 'drom' betyr retning.

Det er bare det at ingen har klart det - man ender bare opp med det samme ordet, og har ikke kommet noe sted.

La meg rette på meg selv: Det er bare det at ingen har klart det enda.

Jeg er sikker på at man med den rette matematiske ligningen, og tilstrekkelig med tid, kan klare det.

Den engelske dikteren Benjamin Jonson fant på begrepet på begynnelsen av 1600-tallet. Han eksperimenterte mye med det, men fikk plutselig gjentatte hjerteattakk etter å ha studert og eksperimentert for lenge. Tilfeldig? Neppe.
Jeg er sikker på at han var nærmere ved å løse en palindromsk gåte enn noen annen, men etter at han fikk kreftene tilbake, turte han ikke å fortsette utforskningen av palindromenes hemmelighet. I ettertid holdt han seg til tryggere arbeid: Forfatterskap.

Grunnen til at de fleste språkforskere og -entusiaster holder seg unna palindromer er fordi de vet at de er tilknyttet ondskap.

En amerikansk professor som levde fra 1908 til 1994, skrev mange svært provoserende bøker. Mye av det han skrev var rasist-nasjonalistisk. Han hadde ingenting til overs for jøder, og i hvert fall ikke svarte. Han var mye omtalt i amerikanske medier, og skapte mye spetakkel. Han påsto blant annet at John F. Kennedy ble myrdet av sovieterne. Altså dedikerte han mye av livet sitt til ett formål: Å skape uro og frykt.

Ikke så rart, vil jeg si.
For jeg vet at han het Revilo Oliver - et palindrom.

Det grøsser nedover ryggen min bare jeg tenker på navnet hans, og jeg må passe meg så jeg ikke får hjerteattakk selv. Navnet Revilo Oliver hadde han nemlig hele livet, og det er nok heller ikke tilfeldig at EVIL er å finne i fornavnet hans.

Hvis man løser den palindromske gåten, og klarer å skrive navnet hans baklengs, vil jeg tro, med de beregningene jeg til nå har foretatt meg, at man får noe sånt som "The Darkest of All Beings, Corruptor of Mankind and Reaper of Souls," men jeg kan ikke være helt sikker enda. Hvis jeg hadde klart det er jeg sikker på at jeg hadde dødd, eller at verden hadde gått under, så jeg har nok gjort en slurvefeil eller to. Heldigvis.

Noe annet som er verdt å tenke på når man sammenligner palindromer og ondskap, er det tyske palindromet
"Ein Neger mit Gazelle zagt im Regen nie,"
som betyr "En neger med en gazelle er ikke motløs i regn."
Jeg vil definere rasisme som en ondskap, og da skulle det bare mangle at det fort blir palindromt.
Også på dansk viser palindromet sin sanne side:
"Tre negre med fane, en af dem er genert"
"Tre negre med fane, en av dem er sjenert."


Det er ett språk som er veldig pussig ved alt dette - hebraisk.

På hebraisk er det to palindromer som motsier alt jeg tidligere har nevnt om palindromets ondskap:

"?אבי אל חי שמך למה מלך משיח לא יבא"

og

"דעו מאביכם כי לא בוש אבוש, שוב אשוב אליכם כי בא מועד"

Israel og jødenes historie har spilt en så stor og viktig rolle at det tydeligvis har satt sitt spor i språket deres, til den grad at det har bøyd palindromets natur.
Palindromene betyr nemlig:

"Evige Far er ditt navn, hvorfor har ikke kongen Messias kommet enda?"

og

"Vit av deres forfedre at jeg vil ikke være forlegen, jeg vil komme tilbake til dere når tiden har kommet."

Pussig.

Hva som skjer når man endelig får til å skrive et palindrom baklengs kommer kanskje an på hvilket palindrom det er.

Dette er et tema som språkvitere* verden over burde bruke en større del av hverdagen sin på. Vi i Norge burde ha et eget departement for det. Palindromminister. Det er det Norge mangler.


* Jeg velger å si språkvitere framfor språkeksperter fordi VG og Dagbladet har forsynt seg så grådig av ordet "ekspert" at de kunne ha fått Titanic til å flyte igjen - på fett.

Farlige tanker

Da jeg la meg i går tenkte jeg den teiteste tanken en person kan tenke:

"Jeg skal bare ligge og slække'n i senga i to minutter til, og så skal jeg skru av lyset og sette på alarmen til klokka 06.45. Jeg er jo så trøtt at jeg ikke gidder det nå."

En dristig tanke, Thomas!

Takk.

I første time i dag skulle jeg være prøvevakt. Da låser jeg opp for elevene, tar med prøven, deler den ut og passer på. Masse ansvar hviler i mine hender. Hvis jeg kommer for seint er det dumt for mange.

Gjett om jeg kom for seint 'a.

Pappa vekket meg og spurte om jeg hadde forsovet meg, og det hadde jeg jo naturligvis, for INGEN av de andre i husstanden gadd å skru på vekkerklokka mi for meg. Typisk dem.

Jeg spiste en rask brødskive og kjørte bil til skolen*.

De av dere som gjetta at jeg kom for seint gjetta faktisk feil.
Og det verste var at jeg ikke skulle være prøvevakt en gang!

Men det burde jeg ha skjønt. Kontordamer er jo så blanke og fine at de ordner alt.

Nok om det.

Mer om nesten det samme
For noen dager siden fikk bibliotekarthomas et brev:

"Kjære Thomas.

Du må hente en bok som vi har her til deg. Den er veldig fin. Du er veldig fin.
Hentefristen er 17. mars.

Vennlig hilsen Stokke Bibliotek, biblioteket som er i Stokke, og som ikke er fullt så fint som Melsom sitt."**

I dag kjørte jeg jo bil til skolen, så da kan jeg stikke innom! Genialt!
I tillegg var det en bok i boksapet, der man leverer bøker når biblioteket er stengt, som ikke skulle til meg, men til Stokke Bibliotek!
Fantastisk.
Jeg tror jeg hadde alt dette i baktanke da jeg slækka'n i to minutter til før jeg skulle skru på vekkerklokka. Av den grunn fikk jeg jo sovet litt lenger. Den grunn er sjenerøs.

* Jeg liker ikke å kjøre bil noe særlig, bare når det virkelig trengs.
** Fritt etter hukommelsen, og det man kan forvente av folk når de skriver brev til meg.

Squirtle

Til morgenen i dag sykla jeg til byen, som vanlig.

Jeg hadde svært dårlig tid, som vanlig.

Men jeg hadde det bra, der jeg sykla og smilte vennlig til alle jeg pass.. nei, jeg gjorde ikke det.

Men jeg hadde det bra. Som vanlig, faktisk.

Under togbroa ved sykehusbakken skvatt jeg plutselig.
Det viste seg at jeg var klissvåt.
En stor børstraktor hadde sust forbi meg og gjennom vannpytten* som lurket rett ved siden av der jeg sykla.
Heldigvis var det et par vitner til det, som fikk underholdning og utbytte av hendelsen.
Det var den største spruten en syklist noen gang har fått på seg.
Kanskje.
Eller..
Det var mye vann altså.
Det var veldig mye.

Da det slo meg hva som hadde hendt, tenkte jeg: "Åh, dette må jeg skrive på bloggen min!"
Jeg ble overraskende lite irritert, faktisk.
For det var ganske komisk.
Jeg dusja ikke til morgenen i dag, så det passa jo ganske greit.

Mange hadde nok beskrevet morgenen min som en skikkelig drittmorgen. Jeg rakk ikke bussen min heller, nemlig. Jeg bomma med 15 sekunder! Ganske komisk det også.
Jeg er Thomas, ikke Mange.
Jeg vil si at morgenen min, den 12. mars 2008, har følgende egenskaper:
- Tøff
- Ikke kjedelig
- Minneverdig
- Uforutsigbar
- Komisk

Det høres slettes ikke ut som en drittmorgen. Det høres mer ut som en morgen der man blir servert pannekaker med morsomme motiver til frokost, i stedet for brød. Jeg fikk ikke det, men jeg fikk vann på meg.





Dette er et bilde av det jeg ble overfalt av.
Det er ikke tilfeldig at jeg blir overfalt av noe
så blått når en SUV kjører forbi meg.





* Det var så mye vann i den vanndammen at Galdhøpiggen i dag er 2471 m.o.h.

Digresjonsinnlegg

Nå kjeder jeg meg litt.*

Jeg er på jobb, også er jeg litt sulten óg.

Men det er kult å ha autoritet på skolen.
I går satt noen elever på datamaskinene på biblioteket da jeg skulle gå til formiddagsmat. De spilte DotA på WC3. Det så jeg ikke før jeg kom inn til dem for å si at de måtte gå om fem minutter, for da skulle jeg låse og forlate rommet selv.

Det var da jeg utbrøt**: "Ah, dere spiller DotA."

"Det greit at dere er her, så lenge dere spiller DotA."

Også gikk jeg.
Sånt er tøft.

Jeg er jo bare to år eldre enn 3.-klassingene her, så jeg er jo på bølgelengde med de fleste. Jeg er en mellomting mellom student og lærer. Hvis vi slår sammen de orda får vi "sturer". Og det stemmer jo. Jeg sturer fælt her.

"Heisann, Thomas! lenge siden sist! Hva gjør du for tida?"

"Jeg er sturer på Melsom VGS."

"Ah, så du er en mellomting mellom lærer
og student, på en måte."

"Ja, det kan du si."

Oi, han visste hva en sturer var. Da jeg begynte å skrive dialogen trodde jeg han skulle svare:

"Sturer? Hva i alle dager er det?"

Men det er tydeligvis et allment, kjent begrep.

Se det.
Tenk det.
Tenk det, Hedda!

Henry Gibson.
Henrik Ibsen.

Hohenonrorikok Ibobæsosjæj.

Unnskyld. Det var stygt.

Det kunne nesten Jan Erik Vold ha skrevet.
Men han skriver det meste. Han kunne sikkert ha skrevet "loJEWR Earh erh pnpeå."


Dikt
Jeg har lest i to diktsamlinger i det siste.
Det viser seg at å skrive dikt er en konkurranse i å kunne flest mulig fremmedord for å lage de rareste, minst forståelige metaforene.

Det gjelder stort sett bare diktsamlinger med mange forskjellige dikt. Diktbøker med ett eller to lange dikt er som regel mer forståelige, mer konkrete. Konkretere.

Dette er et utdrag fra en av bøkene som har så mange dikt:

Åh, nå fant jeg ingen dikt som kunne underbygge min kritikk***.

Fillern.

Men jeg kan skrive et dikt uten så mange fremmedord:

I Diktet
av Jan Erik Rekdal

Enda jeg ikke venter deg der
er det bare i diktet
jeg kjenner
berøringen av deg
pusten din i nakken
like klar og fremmed
som din
eksistens
At din kjærlighet skulle vise seg
på denne måten, i et dikt!
Din kalde nese, min bøyde nakke

Jeg er ikke akkurat imponert.
"like klar og fremmed som din eksistens"
"Hei, nå skriver vi et skikkelig klisjé-dikt, 'a!"

Jeg skal vise dem, jeg:

Ikke
av Thomas Litherland

Så du meg ikke på bussen i går?
Det var jeg som ikke sa hei til deg
Skilte meg ut
Sa ingenting, utgjorde kontrasten i bussen
Jeg husker
ikke bussturen
De andre tok buss
Jeg sto på en scene

Mitt er jo vel så bra som Rekdal sitt.
Jeg har klisjéer og alt som trengs. "De andre" - største klisjéen som fins.
Diktning er rart.

Men det verste av alt: Når folk som egentlig bare kan dikte litt bestemmer seg for å legge til litt gitarklimpring.

Kongen av sånt heter Bob Dylan.

Henrik Ibsen gjorde det rette - å spørre noen andre om å lage musikken.

Forestill dere Dag Solstad spille gitar til noe av det han har skrevet. Det er ikke noe tøft.*****
Ja, vel. Bob Dylan skrev relevante, samfunnskritiske tekster og sånt. Men fy, så gørr det var!

"Bob Dylan var kanskje ikke så flink til å spille gitar eller tamburin, men han skrev mange fine tekster."

"Hitler drepte kanskje masse jøder og sånt, men han skrev mange fine dikt med blodet deres langs veggene på konsentrasjonsleirer."

Kjempefine tekster gjør ikke opp for kriminalitet, altså. Om ikke de er helt sinnsykt flotte, da. Uendelig flotte, liksom.

Så flotte at man hadde blitt med i EU for å høre det.
Eller kvitta seg med monarkiet.
Eller faktisk feira kvinnedagen.


Jeg liker å ha mellomrom mellom setninger nå og da, å ikke skrive i så veldig store klæsjer om gangen, altså.

Da blir det mer som å lese tanker.

For man tenker jo ikke i store klæsjer.

Ikke jeg, i alle fall.

Tanker er heller en elv enn en foss, for å si det sånn.

Jeg tror Frid Ingulstad, Norges bestselgende forfatter, tenker som en foss, men hun har ikke så dyre tanker.


* Typisk internettlogg-tema, det. Kjedsomhet, altså. Det sier litt om internettlogging.
** Jeg utbrøt det egentlig ikke. Jeg bare sa det helt vanlig, men "utbrøt" er et så fint ord.
*** Jeg kan da ikke komme fra Tønsberg og skrive "min kritikk." Gjør meg en tjeneste, og les det som "kritikken min".****
**** Men hvorfor skriver jeg ikke bare "kritikken min" da? Fordi jeg er feig.
***** Men litt tøft er det jo, for Dag Solstad er jo litt tøff. Tøffere enn Bob Dylan.

Hiv Schmiv Bliv Gliv Pliv Shgliv

På biblioteket er det et speil.
På det står det "Omtrent slik ser en HIV-positiv ut".
Hvis jeg speiler meg i det, tenker jeg alltid: "Ser jeg virkelig så syk og svak ut? ... og korttenkt?"

Man skal egentlig ikke tolke det den veien. Meningen er jo at man skal tenke: "Oi, ser HIV-positive så friske, raske og vanlige ut?"
Men jeg gjør ikke det ass. Å sammenligne meg selv med en så syk person, en person med en sykdom som jeg og mange, mange andre forbinder med narkomani, usikker sex, og manglende moral, er ikke det samme som å forbindes med en person med kreft ass. Jeg må innrømme at jeg ikke er full av omsorg og kjærlighet til noen grupper mennesker, og narkomane og horekunder er noen av mange som havner langt nede i den gruppen, der de har vært veldig lenge.
Nå veit ikke jeg veldig mye om HIV, og jeg tar ofte raske, ugjennomtenkte beslutninger når det er snakk om å ikke like en bestemt gruppe mennesker, men jeg vil egentlig klandre folk med HIV i den vestlige verden for at de selv fikk det. Stort sett.

Hvis du koser deg med folk i hele byen som om de var dyna og tannbørsten din, er det helt greit, men da gidder ikke jeg å felle en tåre når du får HIV, altså.
Men hvis du derimot blir født med HIV eller blir voldtatt så du får det, så skal jeg felle både det ene og det andre for deg.

WoW-HIV
I World of Warcraft er det en sykdom som ligner mye på HIV. Den er i Stratholme, der det kun bor to grupper folk: Døde, og religiøse ekstremister som er glade i å leke med folk som om de var dyna og tannbørsten sin. Døde folk har gjerne HIV, og de sistnevnte har selvfølgelig også gjerne HIV.

Jeg var der med krigeren min på level 70. Han kløyva et levende lik i to med øksa si, uten tanke på at det stinkende blodet ville sprute til alle kanter. Det var da han ble smitta. Viruset fjerna all HP-regenerasjon, og man tapte 300 liv hvert 10. sekund. Han hadde da totalt 10 000 liv. Han døde. Sakte. Vi hadde ingen prest, shaman, druid eller paladin, så døden hans var uunngåelig. Han måtte kle av seg fort, så det ikke skulle ødelegge rustningen også. Så farlig er HIV. Blodet til HIV-positive blir ganske likt blodet til romvesnene i Alien-filmene, tror jeg. Det er derfor de ikke er i militæret, HIV-positive altså. De ødelegger stridsvognene. Særlig damene.

Så ikke kom til meg og si at jeg ikke veit hvordan HIV-smitta har det! Daniel var vitne til det hele, og kunne bare se på at jeg døde. Det var sikkert verst for han. Men han var allerede død.

Det er HIV ass.

Mein Erstes Gedicht

-
Skal jeg skrive ett til?

Jeg har skrevet dagens innlegg alt!
Kan man skrive flere innlegg på en dag?
Det ville være som å drysse et sår med salt.
Eller å klippe neglene med sag.
Neinei.

Jeg kan alltids lese en bok eller to.
På biblioteket har de mye tøft.
Ellers kan jeg gå inn på vg.no.
Æsj. Det er ikke mye som rimer på tøft.
Njanja.

Jeg tror jeg skriver ett til.
Ett til innlegg altså.
Å klippe neglene med sag er ikke noe jeg vil.
Og at det kan sammenlignes vil jeg ikke påstå.
Kanskjekanskje.

Dette diktet er jo et innlegg i seg selv.
Å publisere det funka jo greit.
De fleste er jo glade for det, vel?
Ich bin, du bist, wir sind, ihr seid.
Ja, klar!

-------------------------------------------------
Det er jo litt skummelt å skrive dikt, for det blir ofte et blendende barneskole-preg hengende over det. Å skrive et halvseriøst dikt med den typiske oppbygningen og rim har jeg aldri gjort av egen vilje før, og det eneste jeg ble veldig fornøyd med var siste vers. Men det er jo gøy, og noe må jeg jo gjøre.

Jeg er kontordame

Jeg er kontordame.
Altså har jeg tilgang til en datamaskin i arbeidstida.
Noe som egner seg godt er å skrive internettlogger.
Å spille spill på 123spill.no ser nemlig så sløvt ut.

"Gjør noe arbeid 'a! Du er sivilarbeider, ikke sivil123spillspiller!" sier de bare.

Nå skriver jeg jo.
Ingen spør hva jeg skriver.
Noe som også er kjekt med å ha data i arbeidstida er å være på bash.org.
Det ser så ordentlig ut for overordnede som bare passerer.
Masse tekst organisert i fine bolker.*
Man skulle tro det var bibliotek-relatert.
Men neida. Det er jo bare tull.

"Ah, det ser bibliotek-relatert ut."

"Neida, ta det med ro. Det er bare tull, og veldig vulgært," svarer jeg bare.

Nå fikk jeg en idé!
Å skrive innlegget i Word først!
Da ser det skikkelig ut, som noe en skikket person som meg kan gjøre mens jeg er på jobb.

"Ah. Han skriver en søknad."

"Ja, jeg skal få meg en ny do," svarer jeg bare.

"Fra Porsgrunn."

"Så fin."

"Takk."

Nå så jeg noe kult.
Under "mest brukte programmer" finner jeg kortspillet "Hjerter".
De andre kontordamene spiller mye Hjerter.
Tøft.

"Du, du spiller vel ikke Hjerter på jobb?"

"Jeg er kontordame," svarer jeg bare.

*Vi vil ha bolk!

Melsom VGS - Vi Gleder Sivilarbeidere

I dag er jeg ikke på biblioteket.

I dag er jeg the Master of the Phone and Head Administrator of the Communication-Infrastructure and Acquisation of Registrated Professional People.

Med andre, kjedelige ord er jeg kontordame*.

Men det er ikke kjedelig! Det er hyggelig! Jeg skal bli kontordame når jeg blir stor.
Nei, men hyggelig er det, altså.

Som nybegynner er det litt vanskelig. Jeg må ta telefonen, sette over til A, for så å sette over til B som vil snakke med C og D samtidig, men så blir A sur og vil heller snakke med mamma, så jeg setter over til henne, men jeg glemmer at B, C og D fortsatt hører på, så A blir jo kjempeflau.

Da kommer psykologi-biten inn i bildet óg - jeg må trøste A.

Å være kontordame er altså ingen lek.
Jeg er sikker på at når kontordama på Greveskogen kommer på jobb, så kommer hun inn gjennom taket akkurat som Ethan Hunt i "Mission Impossible". For hun er tøff.
Eller som Trinity på motorsykkel i "The Matrix - Revolutions"**. For hun er veldig tøff.

Nevn gjerne andre berømte entréer som Greveskogen-kontordama kan være inspirert av, hvis dere kommer på noen. Men husk da å øke tøffhetsgraden som kommer etterpå.
Eksempler:
Eller som Terminator, når han blir sendt tilbake i tid, naken. For hun er sjenerende tøff.

Eller som Ganon, når han reiser seg fra ruinene av slottet sitt når alle tror at Ganondorf egentlig er dau. For hun er helt sinnsykt tøff.

Eller som Andreas Bjarøy, når han kommer i helikopter til Ballet i 10. klasse. For hun er... nei.

Eller som Kramer, når han smeller inn i leiligheten til Seinfeldt. For hun er umenneskelig tøff.

Eller som Arne Gravir, når han stormer gjennom gangen. For hun er græla tøff.***

Eller som James Bond, når han hopper strikk ned til generator-bygningen ved demningen i "Goldeneye". For hun er stjerne-tøff.

Eller som Den Menneskelige Kanonkule i "Tick", når han skal fra A til B. For hun er kanontøff.

Eller som Evil Knievel, når han hopper over flere biler enn Cato Zahl Pedersen har millimeter mellom tenna. For hun er stuntmanntøff.

Eller som Al Gore, når han flyr 8 000 km alene i jetflyet sitt for å holde en konferanse om global oppvarming. For hun er dobbeltmoralsk tøff.

Eller som julenissen, når han flyr helt sinnsykt fort og kommer inn gjennom pipa. For hun er høytidelig tøff.

Eller som The Underminer, når han i slutten av "The Incredibles" kommer opp av jorda. For hun er grense- og asfaltsprengende tøff.

Jeg tenker forresten på hun som er ganske lav. Jeg husker ikke hva hun heter, men hun er lavest av dem. Også bør hun tituleres i bestemt form.
Hun er ikke ei kontordame.
Hun er kontordama.

Hvis kontordama på Presterød ser på kontordama på Greveskogen, så blir det for henne som å se rett på sola.

Og med det sier vi takk for i dag, og vi fortsetter til samme tid i morgen med Kontordamestunden, her på tankespot.blogspot.com!


*Kontordame er ikke et kjedelig ord, og jeg mener ikke å si at norsk er kjedeligere enn engelsk, men det var tøft å bruke så mange ord for å forklare det.
**Hun hadde åpna vinduet først da, for hun er praktisk anlagt. Veldig praktisk anlagt.
***Hmm, jeg hadde trodd at "umenneskelig" kom etter "græla", men så feil kan man ta.

Mitt nye tjenestested

Jeg slutta hos NLM, for der bare vaska jeg hele dagen. Det var galt. Jeg fikk 2-3 uker fri, dersom WoW-spilling er en definisjon på å ha fri.

Uka før vinterferien måtte jeg stikke til Moss, der jeg fikk et nytt sted å slave - Melsom videregående skole. Her er det ålreit.

Mitt nye tjenestested begynner slik.

Jeg er for øyeblikket visebibliotekar, og sitter ved datamaskinen på biblioteket der jeg er Apprentice of the Loaning of the Books and Magazines.

Siden fortsetter det med noen uker til,

Jeg har god tid til å skrive på internettloggen min, og det er en god måte å bruke tida mi på, tror jeg. Som visebibliotekar har jeg ikke akkurat hendene fulle, men jeg spiller en viktig rolle. Av den grunn er jeg tilfreds, likesom pinnedyra som jeg også har ansvar for. De må dusjes og få mat, også må jeg fange de som er på eventyr utenfor buret sitt. Det er tøft.

På skolen får jeg fire måltider om dagen, og jeg skal etterhvert bo på internatet. Der skal jeg leke med elevene.

og når jeg syntes det har vart lenge nok,

Her skal jeg være fram til August. I sommerferien, når det ikke er skole, skal jeg jobbe i fjøsa eller noe sånt. Det blir sikkert tøft det óg.

sier jeg ikke STOPP, for jeg kan ikke slutte når jeg vil.

Også er bibliotekaren, the Master of the Loaning of the Books and Magazines, skikkelig tøff. Hun heter Myrtle, og er fra Berrrrrrgen.

Slik blir da mitt nye tjenestested.

- av Jan Thomas Erik Litherland Vold

Isnrpirsaojnsmtøe

Inspirasjonsmøte
I morgen skal det være inspirasjonsmøte for de ansatte der jeg er sivilarbeider. Jeg veit ikke helt hva det vil si, men jeg tror ikke jeg vil bli så veldig inspirert. En grøssningsfremkallende inspirasjonstale som klarer å inspirere en ressurssterk mann* til å
vaske for under 30 kroner timen fortjener en Spellemansspris, og jeg tror ikke formannen i styret er kapabel til sånt uten heroin i kaffen. Eller vannet, for min del.

Mye av inspirasjonen vil ganske sikkert være teologisk. Nugatti kan man ha tonnevis av på en brødskive uten at det blir for mye, men Jesus kan jeg faktisk få nok av. NLM** har lastebiler fulle av Jesus fra alle verdens hjørner, bokstavelig talt. For én som er vant til det statskirken blar opp av Jesus, blir det ofte litt mye. Det at jeg skraper for Jesus når jeg skraper tyggis opp fra gulvet, inspirerer meg like mye til å skrape tyggis som Gerd-Liv Valla inspirerer meg til å bli politiker.

Det er viktig å huske at jeg tilhører en annen religion enn de andre i NLM, i hvert fall etter min definisjon. Jeg og NLM har andre verdier, litt andre tradisjoner og et annet syn på det aller meste.
Likesom jeg og mulla Krekar.
Forskjellen på statskirkereligionen her og mange frimenigheter,
kan sammenlignes med forskjellen på for eksempel jødedom og kristendom.

Jøder tror på Gud
Kristne tror på Gud og Jesus
- To forskjellige troer***

Kristne A tror på Gud A og Jesus A
Kristne B tror på Gud B og Jesus B
- To forskjellige troer

Jeg kunne like gjerne ha jobba for jøder. Ikke det at jeg har noe imot jøder, for all del. De var bare et eksempel. Men dere skjønner sikkert hva jeg mener.

Nok om akkurat det.

Kretssekretær med skrivekrampe
Jeg jobba på kretskontoret til NLM et par uker, da det ikke var noe å gjøre på Solåsen, leirstedet jeg pleier å jobbe på. Da jeg jobba der hjalp jeg kretssekretæren ganske mye med data-relaterte saker, og jeg måtte lære han å bruke copy/paste (!).
Jobben hans består i å skrive på et tastatur.
Han hadde jobbet der i  over 15 år.
Han hadde kopiert alle dokumenter han måtte kopiere ved å skrive inn hvert eneste tegn for hånd.

I over 15 år.

Han må ha truet til seg den jobben, for det er som å ansette et spedbarn med hjertefeil og astma til å være kretsbrannmann - eneste brannmann i fylket.

Sivilarbeider med skrivekrampe
Nå tenker dere sikkert "Det var da fælt så mye galt han hadde å si om siviltjesten hans da. Den kan da ikke være så ille?".
Den er så ille, men jeg lærer mye om megselv. Dere har sikkert hørt om de to hestene som gikk opp en bratt bakke? Vel, de ble riktignok slitne, men også veldig sterke, siden bakken hadde en stigning på 30%.
Nå har jeg vondt i musehånda, for jeg sitter i senga, med musa på samme høyde som rumpa. Dette ville jeg bare si fordi jeg ville skrive "Sivilarbeider med skrivekrampe" som underoverskrift**** etter den forrige underoverskriften, "Kretsseretær med skrivekrampe".

Det var liksom litt kult.

"περίττωμα" er gresk for "bæsj"

Takk for meg.

*Ja, tenk, det synes jeg at jeg kan kalle meg!
**Norsk Luthersk Misjonssamband, som jeg er sivilarbeider for.
*** En tro, troen, troer, alle troene.
**** Wow, for et kult ord. Underoverskrift. Det er jo kortere å bare si "skrift".

Jeg er sivilarbeider

Sivilarbeid ble innført av egypterne for å bygge pyramidene.

I september 2007 begynte jeg i militæret. Sjøforsvaret var bestemt for meg*. Rekruttskolen var ålreit, selv om aktivitetsnivået ligna mer på det i en gullfiskbolle enn det jeg hadde regna med at en rekruttskole skulle inneholde, men det var i alle fall veldig hyggelig. Jeg var nemlig i musikktroppen, med mange likesinnede.

På de fysiske testene fikk jeg 9999959999, der 9 er best. 5 fikk jeg på synstesten. Dermed duger jeg ikke til annet enn å blåse løv. Det gadd jeg ikke.

Så jeg bytta til siviltjeneste, der jeg nå blåser løv.

Før syns jeg det var tøft at vi hadde verneplikt i Norge, men etter å ha vært et offer for det er jeg heller skeptisk.

Jeg har det stort sett veldig bra. Hele livet har jeg vært fornøyd med tilværelsen, og stresser bare de gangene jeg skal til verdensrommet, men i år har jeg det verre enn jeg noen gang har hatt det**.

På siviltjenestekontoret valgte jeg å jobbe et sted der jeg skulle være miljøarbeider rundt om i Vestfold, slik det sto beskrevet. Virkeligheten var på ferie på Mallorca. Heldiggrisen.
De trengte ikke en miljøarbeider, men en vaktmester.
Det er godt, for da har jeg en god grunn til å gjøre en skikkelig dårlig jobb:
"Men jeg klarer ikke, for jeg er en akademiker, ikke en håndarbeider. Hadde jeg visst at det var dette jobben dreide seg om, hadde jeg valgt noe annet," sier jeg med en falsk tåre i øyekroken.
"Det er sant. Stakkars deg," sier de og gir meg en klapp på skuldra mens vi sammen ser på vedhaugen som forestiller en skohylle.
"Gå heller og blås løv, du."
"For hånd."


* Selv om jeg pent hadde bedt om heimvernet, og at jeg heller vil blåse løv enn å tilbringe et år på en båt.
** Det vil si at selv om jeg har det verre enn jeg noen gang har hatt det, har jeg det ikke så verst.

Så sur er sivilarbeider-Thomas


Så sur er ikke-sivilarbeider-Thomas

Det aller første

Dette er det første innlegget jeg skriver her. Jeg har en annen blogg på MSN spaces eller noe sånt, men nå er jeg her og. Her skal jeg skrive masse provoserende greier som til og med gjør kjæresten min sur. Så provoserende er jeg. Hvis jeg hadde vært et magic-kort hadde jeg hatt "provoke"-teken. Den er kjekk.