Isnrpirsaojnsmtøe

Inspirasjonsmøte
I morgen skal det være inspirasjonsmøte for de ansatte der jeg er sivilarbeider. Jeg veit ikke helt hva det vil si, men jeg tror ikke jeg vil bli så veldig inspirert. En grøssningsfremkallende inspirasjonstale som klarer å inspirere en ressurssterk mann* til å
vaske for under 30 kroner timen fortjener en Spellemansspris, og jeg tror ikke formannen i styret er kapabel til sånt uten heroin i kaffen. Eller vannet, for min del.

Mye av inspirasjonen vil ganske sikkert være teologisk. Nugatti kan man ha tonnevis av på en brødskive uten at det blir for mye, men Jesus kan jeg faktisk få nok av. NLM** har lastebiler fulle av Jesus fra alle verdens hjørner, bokstavelig talt. For én som er vant til det statskirken blar opp av Jesus, blir det ofte litt mye. Det at jeg skraper for Jesus når jeg skraper tyggis opp fra gulvet, inspirerer meg like mye til å skrape tyggis som Gerd-Liv Valla inspirerer meg til å bli politiker.

Det er viktig å huske at jeg tilhører en annen religion enn de andre i NLM, i hvert fall etter min definisjon. Jeg og NLM har andre verdier, litt andre tradisjoner og et annet syn på det aller meste.
Likesom jeg og mulla Krekar.
Forskjellen på statskirkereligionen her og mange frimenigheter,
kan sammenlignes med forskjellen på for eksempel jødedom og kristendom.

Jøder tror på Gud
Kristne tror på Gud og Jesus
- To forskjellige troer***

Kristne A tror på Gud A og Jesus A
Kristne B tror på Gud B og Jesus B
- To forskjellige troer

Jeg kunne like gjerne ha jobba for jøder. Ikke det at jeg har noe imot jøder, for all del. De var bare et eksempel. Men dere skjønner sikkert hva jeg mener.

Nok om akkurat det.

Kretssekretær med skrivekrampe
Jeg jobba på kretskontoret til NLM et par uker, da det ikke var noe å gjøre på Solåsen, leirstedet jeg pleier å jobbe på. Da jeg jobba der hjalp jeg kretssekretæren ganske mye med data-relaterte saker, og jeg måtte lære han å bruke copy/paste (!).
Jobben hans består i å skrive på et tastatur.
Han hadde jobbet der i  over 15 år.
Han hadde kopiert alle dokumenter han måtte kopiere ved å skrive inn hvert eneste tegn for hånd.

I over 15 år.

Han må ha truet til seg den jobben, for det er som å ansette et spedbarn med hjertefeil og astma til å være kretsbrannmann - eneste brannmann i fylket.

Sivilarbeider med skrivekrampe
Nå tenker dere sikkert "Det var da fælt så mye galt han hadde å si om siviltjesten hans da. Den kan da ikke være så ille?".
Den er så ille, men jeg lærer mye om megselv. Dere har sikkert hørt om de to hestene som gikk opp en bratt bakke? Vel, de ble riktignok slitne, men også veldig sterke, siden bakken hadde en stigning på 30%.
Nå har jeg vondt i musehånda, for jeg sitter i senga, med musa på samme høyde som rumpa. Dette ville jeg bare si fordi jeg ville skrive "Sivilarbeider med skrivekrampe" som underoverskrift**** etter den forrige underoverskriften, "Kretsseretær med skrivekrampe".

Det var liksom litt kult.

"περίττωμα" er gresk for "bæsj"

Takk for meg.

*Ja, tenk, det synes jeg at jeg kan kalle meg!
**Norsk Luthersk Misjonssamband, som jeg er sivilarbeider for.
*** En tro, troen, troer, alle troene.
**** Wow, for et kult ord. Underoverskrift. Det er jo kortere å bare si "skrift".

Jeg er sivilarbeider

Sivilarbeid ble innført av egypterne for å bygge pyramidene.

I september 2007 begynte jeg i militæret. Sjøforsvaret var bestemt for meg*. Rekruttskolen var ålreit, selv om aktivitetsnivået ligna mer på det i en gullfiskbolle enn det jeg hadde regna med at en rekruttskole skulle inneholde, men det var i alle fall veldig hyggelig. Jeg var nemlig i musikktroppen, med mange likesinnede.

På de fysiske testene fikk jeg 9999959999, der 9 er best. 5 fikk jeg på synstesten. Dermed duger jeg ikke til annet enn å blåse løv. Det gadd jeg ikke.

Så jeg bytta til siviltjeneste, der jeg nå blåser løv.

Før syns jeg det var tøft at vi hadde verneplikt i Norge, men etter å ha vært et offer for det er jeg heller skeptisk.

Jeg har det stort sett veldig bra. Hele livet har jeg vært fornøyd med tilværelsen, og stresser bare de gangene jeg skal til verdensrommet, men i år har jeg det verre enn jeg noen gang har hatt det**.

På siviltjenestekontoret valgte jeg å jobbe et sted der jeg skulle være miljøarbeider rundt om i Vestfold, slik det sto beskrevet. Virkeligheten var på ferie på Mallorca. Heldiggrisen.
De trengte ikke en miljøarbeider, men en vaktmester.
Det er godt, for da har jeg en god grunn til å gjøre en skikkelig dårlig jobb:
"Men jeg klarer ikke, for jeg er en akademiker, ikke en håndarbeider. Hadde jeg visst at det var dette jobben dreide seg om, hadde jeg valgt noe annet," sier jeg med en falsk tåre i øyekroken.
"Det er sant. Stakkars deg," sier de og gir meg en klapp på skuldra mens vi sammen ser på vedhaugen som forestiller en skohylle.
"Gå heller og blås løv, du."
"For hånd."


* Selv om jeg pent hadde bedt om heimvernet, og at jeg heller vil blåse løv enn å tilbringe et år på en båt.
** Det vil si at selv om jeg har det verre enn jeg noen gang har hatt det, har jeg det ikke så verst.

Så sur er sivilarbeider-Thomas


Så sur er ikke-sivilarbeider-Thomas

Det aller første

Dette er det første innlegget jeg skriver her. Jeg har en annen blogg på MSN spaces eller noe sånt, men nå er jeg her og. Her skal jeg skrive masse provoserende greier som til og med gjør kjæresten min sur. Så provoserende er jeg. Hvis jeg hadde vært et magic-kort hadde jeg hatt "provoke"-teken. Den er kjekk.