Jeg lurer litt på hvem som kommer til å bli den neste personen jeg kysser. Det er et interessant spørsmål å stille seg selv.
Jeg tror jeg skal finne en kalkulator og regne det ut.
Alt følger jo fysikkens lover. Alt som skjer i hodet vårt følger også fysikkens lover. På akkurat samme måte som at man regner ut når Sola kommer til å stå opp i morgen, kan man, hvis man veit absolutt alle lover om alt, regne ut alle verdens fremtidige hendelser hvis man studerer the Big Bang. Med en god kalkulator kunne man faktisk ha regnet ut at jeg skulle skrive "Jeg liker å injisere brystmusklene mine med bananfluelarver. Da får de så god konsistens." akkurat nå.
Alt følger jo fysikkens lover. Alt som skjer i hodet vårt følger også fysikkens lover. På akkurat samme måte som at man regner ut når Sola kommer til å stå opp i morgen, kan man, hvis man veit absolutt alle lover om alt, regne ut alle verdens fremtidige hendelser hvis man studerer the Big Bang. Med en god kalkulator kunne man faktisk ha regnet ut at jeg skulle skrive "Jeg liker å injisere brystmusklene mine med bananfluelarver. Da får de så god konsistens." akkurat nå.
Det er akkurat det "The Oracle" i "Matrix"-trilogien gjør*. Hun er slettes ikke synsk, men hun er ufattelig god i fysikk og matte.
Eller så har hun flaks med gjettinga.
Eller så har hun flaks med gjettinga.
Eller kanskje det er de gode kakene.
Når jeg kommer med den teorien, er det selvfølgelig mange som påstår at vi da ikke har fri vilje.
"Bah!" sier jeg da.
Her er et eksempel som beviser at det bare er et tullete og dumt spørsmål:
Du foretrekker vaniljeis framfor sjokoladeis. Du skal til å forsyne deg med is, og har valget mellom de to sortene. Jeg veit at du foretrekker vaniljeisen og jeg veit at du kommer til å velge vaniljeisen. Du velger vaniljeisen.
Hadde du ikke fri vilje bare fordi jeg visste at du kom til å velge vanilje?
Selvfølgelig hadde du fri vilje til å velge hva du ville selv om jeg visste hva du ville velge på forhånd.
Vi kan til og med lage et nytt eksempel, som er et enda bedre bevis på hvor idiotisk det ovenstående spørsmålet er:
Du foretrekker melk framfor vann. Du veit at du kommer til å velge melk framfor vann. Du velger melk framfor vann.
Hadde du ikke fri vilje bare fordi du visste at du kom til å velge melk?
Selvfølgelig hadde du fri vilje til å velge hva du ville selv om du visste hva du ville velge på forhånd.
Selvfølgelig hadde du fri vilje til å velge hva du ville selv om du visste hva du ville velge på forhånd.
Til syvende og sist er jo dette et definisjonsspørsmål.
Hva er fri vilje?
Men det finnes det ikke ett svar på, så det er bare tullete å spørre.
Men det finnes det ikke ett svar på, så det er bare tullete å spørre.
Jeg synes fri vilje er å kunne ta valg der din egen dømmeevne spiller en rolle.
Dømmeevnen påvirkes selvfølgelig av hjernen din, som man kan vite alt om ved å studere the Big Bang, men valget er likevel ditt.
Jeg tror faktisk at det er mulig å regne ut alt, men jeg er ingen ateist.
Kan man regne ut hvor mange dager det er til neste gang alle planeter står på linje? Naturligvis.
Er det da noen grunn til at man ikke kan regne ut alt annet? Nei.
Men det er én usikkerhet. Det er, for alt vi vet, bare konkrete ting som følger fysiske lover. Hvis det er noe som helst i verden som er abstrakt, så er det umulig å regne ut hendelsene. Denne usikkerheten kan for eksempel være bevisstheten vår, eller sjela om du vil.
Når jeg presenterer teorien for religiøse, blir det naturligvis ramaskrik, for hvor er vel Gud i alt dette?
Da må jeg pøse på med kjedelige spørsmål som er typiske Si;D-emner:
Hvem har konstruert de grunnleggende fysiske lovene?
Hvorfor/hvordan har vi en bevissthet?
Kanarifugl osteoporose underveis diafragma?
Nettopp.
Da må jeg pøse på med kjedelige spørsmål som er typiske Si;D-emner:
Hvem har konstruert de grunnleggende fysiske lovene?
Hvorfor/hvordan har vi en bevissthet?
Kanarifugl osteoporose underveis diafragma?
Nettopp.
---------------------------------
*Ikke å injisere brystene sine med bananfluelarver, men å regne ut alle verdens hendelser på forhånd.
4 kommentarer:
Når jeg leste om muligheten for å kunne vite alt om en regnet det ut, kjente jeg en smak av noe kjent på ganen. Med andre ord det berømte Deja Vu. Dette kan bare bety to ting: at jeg,a: med mine abnormt fantastiske naturfagsegenskaper faktisk har fulgt Galileos program og regnet meg frem til at denne teorien er troverdig. Eller at jeg, b: (og heller sannsynlig)har lest noe lignende intelligent babbel i haikerens guide til galaksen eller lignende. Og mens jeg skriver om Galileo, forstår jeg hva det minner meg på: Newton! Vår kjære Newton var jo, som vi alle vet, en fremragende vitenskapsmann, men også veldig kristen. Så da han etablerte sine tre bevegelsesteorier, begynte også han å undre på om man ikke med nok informasjon kunne regne ut hvordan jorda var, er og vil bli på ethvert tidspunkt. Dette stakk jo litt kjepper i den allvitendes hjul en stund, inntil newton kom på at, hei, det er jo bare gud som har all denne informasjonen! og slik gjorde han menneskeviddet om til en ode til gud, fremfor noe som skulle lukkes, for om herren hadde skapt på jorden og viddet, hva slags æresbevisning ville være høyere fra menneskets side enn å prøve å forstå hvordan Han der oppe fikk til alt sammen? Fin tanke for alle tvilende agnostikere..
Du hadde en morsom måte å dusje på du også da! Innbringende innlegg!
Sgu, for en fantastisk hyggelig kommentar! Å bli stilt opp til veggen ved siden av Hamsun varmer mitt lille skrivehjerte, selvom det nå bare var for et lite avsnitt. Forøvrig er jeg ofte ganske sulten, siden dette med spisepauser er ganske overvurderdert når en må rekke så my før de fylte tredve og bare har litt over tyve år igjen å rekke det på. Jeg beklager virkelig at du følte deg tvungen til å lese alle innlegg, jeg skal med mitt beste prøve å skrive i et annet tonefall og om andre ting fra nå av, slik at dette ikke gjentar seg. Så du var på Roskilde? Jeg gleder meg til å lese flere av dine innlegg!
Neste du kysser er meg.
Legg inn en kommentar