Jeg har lest om en mann som heter Peder Jensen. Han er andrestyrmann på båten "Neptun," som i Jens Bjørneboes bok, "Haiene," skal seile fra Manila til Marseilles. Han har en replikk som er av typen replikker som fortjener å bli nedskrevet - igjen.
"Ikke vær redd, Pat; jeg skal passe på deg. Du vet at du kan stole på meg. Av og til har jeg lyst til å kaste deg i sjøen, men jeg kommer nok aldri til å gjøre det."
Han sa det på en sånn måte som en mann kunne ha sagt til kona si:
"Ikke vær redd, Patricia; jeg skal passe på deg. Du vet at du kan stole på meg. Av og til har jeg lyst til å ha meg med en annen, men jeg kommer nok aldri til å gjøre det."
For han sa det uten så mye som et hint av humor eller ironi - for det var blodig alvor. Og det var genialt.
Mye annet i den samtalen var også fantastisk. Det er den beste samtalen jeg har lest. Nå må jeg lese den igjen.
Det er nesten rart at Bjørneboe kunne skrive noe sånt like før han tok kvelden på egenhånd. Han mangla kanskje selv all den lidenskapen som var i samtalen. Han sugde den ut av seg selv for å skrive den ned.
Pats redningsmann heter tross alt Jensen.
Takk, Jens.
Jeg har sett en mann som heter Hellboy. Han skal redde verden, og har også en veldig stilig replikk, dog ikke så veldig original.
"I'm not gonna kill him, Abe. But I'm gonna kick his ass."
Den er ikke av typen replikk som vinner Oscarer, men den vinner hjertet mitt.* Jeg skal dele hjertet mitt i to og gi Peder Jensen den ene halvdelen og Hellboy den andre. Jeg setter jo pris på ærlighet og vold.
Forøvrig leter jeg etter muligheter for å gjennomføre Den Skumle Tingen, men det får dere ikke vite hva er. Jeg kan kanskje skrive om den. Lite utfyllende.
* Jeg trenger ikke en gang å si at Hellboy naturligvis klarte å banke rumpa hans, så jeg skal la være.
6 kommentarer:
Jeg tror du må skrive et innlegg om den skumle tingen, før jeg begir meg ut på noe.
Ettersom denne boka opptar meg for tiden anbefaler jeg at du plukker opp en samtale eller to fra Oscar Wildes "Bildet av Dorian Gray".
Gleder meg til skumle ting...
En kunstner ånder kun for kunsten i seg selv! Og han har kun skapt kunst i det øyeblikk han grenseløst beundrer sitt eget verk, for dét det er, og ikke fordi han har skapt det selv. Derfor er signaturer overflødig, men jeg må innrømme jeg signerer alt jeg selv skaper. Men mest fordi jeg tenkte jeg kunne legge igjen et spor etter meg selv samtdig. Gah, jeg elsker bildet av Dorian Gray. Jeg elsker Dorian Gray også. Og Lord Henry. Men nå har jeg faktisk glemt hva jeg skulle kommentere på innlegget ditt. Noe med at Haiene er den beste Bjørneboe boka, men at jeg synes det er skummelt å like bjørneboe når man har gått på steinerskole. For da er man liksom bestemt til å like ham, om du skjønner. Jeg stemmer for skumle ting.
Hva godt har jeg gjort for å fortjene å bli linket til som Aurora Borealis, forresten? meget flatterende.
Hmm, du sier noe. Kanskje han ikke manglet lidenskap, men bare manglet virkelige og meningsfulle øyeblikk å bruke den på i sitt eget liv? Han kunne nok ønske han selv var den godeste Peder, og ikke den stakkars Jensemann. Har du forresten levert boka på biblioteket? Jeg har ikke fått noe advarsel av dem ennå, men den gikk nok ut for en stund siden...
Når det gjelder "Den Skumle Tingen" hadde jeg hatt en anelse om hva det var dersom konsekvensene hadde vært ganske forferdelige for deg personlig om det gikk galt. Men det er det tydeligvis ikke. Derfor har jeg ikke peiling. Uansett græla smart å love å skrive om en sånn mystisk, spennende, skummel ting, om enn bare i vage ordelag. Det gjør at jeg kommer til å besøke bloggen din oftere
Legg inn en kommentar