Jeg er sivilarbeider

Sivilarbeid ble innført av egypterne for å bygge pyramidene.

I september 2007 begynte jeg i militæret. Sjøforsvaret var bestemt for meg*. Rekruttskolen var ålreit, selv om aktivitetsnivået ligna mer på det i en gullfiskbolle enn det jeg hadde regna med at en rekruttskole skulle inneholde, men det var i alle fall veldig hyggelig. Jeg var nemlig i musikktroppen, med mange likesinnede.

På de fysiske testene fikk jeg 9999959999, der 9 er best. 5 fikk jeg på synstesten. Dermed duger jeg ikke til annet enn å blåse løv. Det gadd jeg ikke.

Så jeg bytta til siviltjeneste, der jeg nå blåser løv.

Før syns jeg det var tøft at vi hadde verneplikt i Norge, men etter å ha vært et offer for det er jeg heller skeptisk.

Jeg har det stort sett veldig bra. Hele livet har jeg vært fornøyd med tilværelsen, og stresser bare de gangene jeg skal til verdensrommet, men i år har jeg det verre enn jeg noen gang har hatt det**.

På siviltjenestekontoret valgte jeg å jobbe et sted der jeg skulle være miljøarbeider rundt om i Vestfold, slik det sto beskrevet. Virkeligheten var på ferie på Mallorca. Heldiggrisen.
De trengte ikke en miljøarbeider, men en vaktmester.
Det er godt, for da har jeg en god grunn til å gjøre en skikkelig dårlig jobb:
"Men jeg klarer ikke, for jeg er en akademiker, ikke en håndarbeider. Hadde jeg visst at det var dette jobben dreide seg om, hadde jeg valgt noe annet," sier jeg med en falsk tåre i øyekroken.
"Det er sant. Stakkars deg," sier de og gir meg en klapp på skuldra mens vi sammen ser på vedhaugen som forestiller en skohylle.
"Gå heller og blås løv, du."
"For hånd."


* Selv om jeg pent hadde bedt om heimvernet, og at jeg heller vil blåse løv enn å tilbringe et år på en båt.
** Det vil si at selv om jeg har det verre enn jeg noen gang har hatt det, har jeg det ikke så verst.

Så sur er sivilarbeider-Thomas


Så sur er ikke-sivilarbeider-Thomas