mandag 6. oktober 2008

Pedagopikk - jeg gir meg lov til å være vulgær

Jeg studerer pedagogikk for tida.

På skolen har vi oppgaver som har lite med pensum å gjøre, og pensum har lite med de virkelige spørsmålene og situasjonene vi kommer til å møte som lærere å gjøre.
Dette resulterer i to følgende ting:
- Jeg er lite motivert til å gjøre oppgavene vi får på skolen, fordi jeg tenker at vi heller bør lese pensum så vi klarer å svare på noe som helst under eksamen.

- Jeg er lite motivert til å lese pensum fordi jeg vet godt at det ikke kommer til å hjelpe meg en døyt foran tavla.

Neste uke skal vi ut i praksis, og vi har ikke lært noe om (og skal før den tid ikke lære noe om) å faktisk undervise.
Dette får meg til å forstå at det er bred enighet om at den eneste måten man kan tilegne seg kunnskap om å undervise, er ved å undervise. Med det i baktanke kan man svært undrende spørre seg selv hvorfor vi ikke har praksis og evaluering av praksis oftere enn tre uker i løpet av et semester.

Jeg tror ikke lærerhøgskolers pensum og undervisning har blitt gjennomgått med falkeblikk på lik linje med grunnskolers, etter at PISA-undersøkelsen viste at det hadde vært nyttig. Høgskolen i Vestfolds pedagogikkundervisning lager ikke gode lærere. Den lager lærere som har masse kunnskap i pedagogikkens historie, kan masse fremmedord for alle teorier som har med pedagogikk fra og med 1800-tallet å gjøre, og kan navnet og fødselsåret på 36 fremtredende pedagogikkforskere. Den lager ingen lærere som vet hva de skal gjøre når Arne mobber Lars, eller når Trine aldri vil lese. Den lager knapt lærere som ikke har ryggen mot elevene hele tida.

Også lager den lærere som tror at det er akademisk korrekt å måtte lese fem bøker for å forstå at prosjektarbeid er nyttig, og at man må ha tilpasset opplæring*.

Jeg er ganske enkelt skuffa over pedagogikkopplegget på skolen, og gleder meg som Ibsen til å begynne med norsk. Jeg har nemlig ikke lært en dritt, for å si det sånn. Ingenting. Og det provoserer meg.

De orddelende medelevene mine har ikke en gang lært å ikke dele ord, men de kan ikke klandres. Lærerne våre er ikke de beste forbildene.

Men nå må jeg lese 40 sider i en bok stappfull av ubrukelige teorier, som ironisk nok heter Læring i Praksis.

* Jeg synes at "tilpasset opplæring" er et helt galt uttrykk, for man må sette folk i båser for å kunne gi folk den tilpassede opplæringa man mener at de skal ha, men man skal jo ikke sette folk i båser, for det er grunnleggende feil. Vi har faktisk lært at det er galt å tenke på Stian som en svak elev, for da er det vanskelig å tenke annet om han - og han vil forbli svak. Men hvordan i all bæsjen skal man gi Stian opplæring tilpasset svake elever uten å tenke seg at han er svak?
Derfor er "variert opplæring" et mye bedre begrep, men dette skjønner ingen av høgskolelærerne før de leser det i en bok, for de er helt enige i alt som står i bøker. Det er bare flaks at de ikke har lest Mein Kampf.

5 kommentarer:

Anonym sa...

"men man skal jo ikke sette folk i båser, for det er grunnleggende feil."

Du klarer bare ikke å slutte og tenke på meg, hva? <3

Julia. Eller bare Aurora, sånn på kjedelige dager. sa...

Og jeg som lurte slik på hvorfor jeg var så uinspirert på ungdomsskolen

Min mor er lærer. Hun er dyktig. Men så er hun dramalærer også da.
Min far er lærer, og han er også dyktig. Men han underviser på universitetet.

Jeg har en fantastisk lærer i litteratur. Elin heter hun. Hun drar oss rundt omkring på diverse tilstelninger, og vi skal møte Johan Harstad og Harald Rosenløw Eeg, fordi hun har kapret dem via sjarm på en eller annen litteraturfestival. Også er hun alltid engasjert, og går aldri lei av oss, selv ikke når de dummeste spørsmål og bidrag til fellesanalyser flyr veggimellom. Og når hun snakker om noveller som "Stockholm" eller "en litt lubben tysker på vei ut av badekaret" lyser øynene hennes like sterkt som mammas kjøkkenvinduer når jeg er sliten og lei.

Når jeg blir stor, skal jeg bli som henne. Ikke at jeg noensinne kommer til å tørre å bli lærer, eller snakke til store forsamlinger i det hele tatt. men allikevel. Kanskje du kan bli som henne isteden.

Anonym sa...

Takk.. Det er mangel på klemmere i min virkelighet. Er det norsklærer du skal bli?

Julia. Eller bare Aurora, sånn på kjedelige dager. sa...

Morsomt du er den fjerde jeg vet om denne uken som gir opp studiene. Synd egentlig, jeg mener nå fortsatt du kunne blitt en lærer. Siden du er ganske lur og slikt.

Jeg trodde nå ikke de virkelig pratet i stor grad i tyske pornofilmer, utenom Meinen schnabel og lignende fraser. Ikke mye nødvendighet for å kunne kasuser der.
Tysk er et ganske fint språk, selvom det er litt hardt og fiendtlig med alle disse ge-ene sine. Men det hadde vært flott å kunne lese Goethe på orginalspråket. Ja, jeg er litt pretensiøs.

Schmetterling er et fint tysk ord.

Anonym sa...

Det er mye galt med opplæringen av lærere, men jeg har støtt på slike som har hatt hele liv med lærererfaring uten å ha vært særlig dyktige pedagoger av den grunn heller.

Gjør skolereformasjonen til din kampf! Du har hjelp fra både Aurora og Merci Cherie, og kanskje meg hvis jeg ikke får en annen jobb-åpenbaring snart.