Thomas om Humor

Når jeg ser eller hører noe morsomt, som ganske enkelt er genialt, hender det at jeg tenkter: "Det er godt at jeg lever nå, for tidligere hadde verden en øredøvende dårlig sans for humor."

Men det, sier dere kanskje, er fordi jeg er oppvokst med den typen humor som finnes i dag. Hvis jeg hadde blitt født i 1874, hadde jeg hatt et annet syn på humor, og moret meg til døde av vitsene man fortalte da.

Jeg tror ikke det ass.

Humoren har i den vestlige verden, om ikke andre steder også, utviklet seg enormt den siste tiden. Den er politisk korrekt og ukorrekt om hverandre, og mye av den er mer intelligent enn den noen gang har vært. En pionér innenfor velutviklet humor er Cyanide and Happiness.

Det er slemt, usensurert, ikke rasistisk, rasistisk, forkastelig og mottakelig.

Et eksempel:


Mange voksne vil utbryte "Det der er forkastelig! Tenk hvis noe sånt skulle skje deg, å få barnet ditt kidnappa! Eller voldtatt!" etter å ha lest den. Stakkars dem.

Det er jo det som er genialt. Han faren syntes det var et genialt triks, uten tanke på at barnet hans forsvant! Det er jo absurd! Haha! Da har du et positivt syn på verden ass, i motsetning til sånne kjedelige voksne som klager så fælt, og misbruker ordet "umoralsk".

Noe annet som er verdt å merke seg, når det gjelder humor, er verdens hverdagslige humor, som kommer ganske spontant.

Her er et eksempel fra bash.org:

[tatclass] YOU ALL SUCK DICK
[tatclass] er.
[tatclass] hi.
[andy\code] A common typo.
[tatclass] the keys are like right next to each other.

Ganske enkelt genial.

Det at [andy\code] var den første til å påpeke at det er en vanlig feil å gjøre, er det sterkeste krydderet i denne samtalen.

Men jeg har et annet eksempel som også er genialt og passe intelligent, men denne er av typen humor som også fantes for minst hundre år siden.

[jeebus] the "bishop" came to our church today
[jeebus] he was a fucken impostor
[jeebus] never once moved diagonally

Hvis man skulle fortelle den for hundre år siden, hadde det blitt seende slik ut:

Q: Why didn't the bishop walk along the aisle to get to the altar?

A: Because he can only move diagonally.

Men da ble den plutselig ganske kjedelig.

Jeg sier ikke at morsomheter trenger vulgære ord som "fuck" for å bli morsomme - man kunne like gjerne ha sløyfa "fucken." Det er jo det at [jeebus] tilsynelatende tok seg nær av biskopens oppførsel, som var utslagsgivende. Genialt.

Et annet eksempel på avansert, men enkel humor, er denne finurlige lignelsen:

Han var høy som et 2,05-meters tre.

Den er fin

Noe litt annet
Nå som jeg sitter og tenker på humor, kom jeg til å tenke på en person som jeg egentlig ikke har så mye til overs for. Han er på mange måter KLMs rake motsetning.

Når KLM skriver manus og finner på morsomheter, er det hendelsene som er morsomme. "Haha! Han gjorde det og det! Også sa han ditt og datt! Det var en morsom sketsj!" vil man utbryte mens man ser på KLM.

Mens man ser på verkene til personen jeg tenker på, tenker man heller bare "Hehe, han er ganske rar," for det er ikke hendelser som er morsomme, men karakterene.

Jeg tenker på Otto Jespersen. Han lager ganske stereo-type karakterer, og lar alle sketsjene med karakterene bygge på den samme oppførselen deres, men i andre omgivelser. Det er veldig simpelt. Jeg sier ikke at det ikke kan være morsomt, men det er som sagt ganske enkelt.

KLM, derimot, sprer glede med de tankevekkende, interessante og morsomme dialogene, og gode ordspill i form av både hendelser og replikker.

Det er litt som å sammenligne Jim Carrey med Knut Nærum.
Bortsett fra at Jim Carrey er kul.
Otto Jespersen er mer som en ostehøvel uten håndtak.