XXXXXX? Pøh! Eller bare ZzZzZz*!

Jeg begynte å skrive litt om XXXXXX, men jeg ombestemte meg. Hvis man vil vite mer, bør man melde seg på neste år. Det var i hvert fall noe av det kuleste jeg har gjort.

Nå skal det dreie seg om England.

Håkon "Jack Diamond" S. M. er jo der, også skriver han litt om hvordan "England" er, men han beskriver jo bare Liverpool og dets innbyggere og gnagere. Faren min er fra Nottingham, kjent for Robin Hood og Sherwoodskogen, og jeg er da engorsk (eller nongelsk) og vil selvfølgelig reklamere litt for fedrelandet mitt.

Jeg gikk en forholdsvis lang** tur i England og Skottland, og da så jeg mye fint og tøft. La meg illustrere med de få bildene jeg har akkurat nå.

Vi gikk blant annet her, der det var usedvanlig grønt og fint***.

Også gikk vi lenge langs de flotte kanalene de har, og hilste på de mange flotte feriefolka der****.

Vi fant flotte ting, som denne store tingen midt i ingensteder, som er utrolig majestetisk der den står*5. Den er til og med enda større enn den ser ut.

Etterhvert beveget vi oss inn i ganske andre omstendigheter, og fikk en tur i dette spennende terrenget*6.

Dette er altså terrenget som avler sterke, majestetiske riddere og verdensherskere - ikke sultne, svartedaudenbefesta, rosemalende - nei, rosetaggende(!), feleskjærende og -skrikende, Danmark- og Sverigeunderkasta, bortskjemte, bensinprisklagende oljebaroner som vi kan plukke fra bakken fordi de har falt fra treet og rotna for årevis siden.

* Tittelen er misvisende. XXXXXX var ingen søvndyssende affære, men det var bare en så kul tittel at den måtte med.
** Gitt at 450km er lengre enn det vi forholder oss til
*** i forhold til det forferdelig traurige krattet vi har av natur i Norge. Det minner mer om kjønnshår enn natur. England er en nydelig, glatt rumpe. Norge er kjønnshår, bortsett fra viddene som er rynkete, 70 år gamle mager med bekker som strekkmerker.
**** i forhold til de triste, grilldresskledde, private skilpaddene vi har av turfolk i Norge. De minner mer om en mormor som er frivillig pølsesteker på det lokale loppemarkedet enn folk på ferie. Forskjellen er at mormor har rynker, men skilpaddene har gjevnet dem ut med fett.
*5 men ikke i forhold til de flotte, norske høyspentmastene! Ingenting er vel flottere enn dem, der de står og ser ned på alle og envher og hveser så flott i regnet!
*6 i forhold til det norske, forutsigbare, gjentagende A4-arket vi gidder å lage kart av. En femåring med AIDS og fotsopp som nettopp har lært å tegne trær burde lage norske kart.

XXXXXX

Hjemme drikker vi ganske mye melk. I dag hadde den yngste søstra mi 15-årsdag, og da drakk vi melk fra stetteglass. Da er det fest.

Jeg tvang i meg ekstra mye kake, for jeg skal gjøre noe utrolig tøft senere i uka. Da arrangeres nemlig XXXXXX, og jeg skal være "observatør". Man må ha ekstra mye kake i magen for å gjennomføre det på en behagelig måte, og det skal jammen meg bli behagelig. Ikke for magen, vel å merke, men for Thomas.

Jeg har allerede sagt for mye. Jeg skrev først hva arrangementet heter, men jeg strøyk det heldigvis ut.

Jeg gleder meg som en fugl gleder seg til å fly for andre gang.

Se for deg militæret, men ta bort alle teite befal, all venting, all kjedelig teori, all kjefting, all banning og all vasking*. Ta altså ikke bort mulig tap av bevissthet. Da har du XXXXXX.

Dette skal foregå her:

Det blir så bra. 

 

 Neste innlegg skal reklamere for England. England er så mye, mye mer enn nordmenn flest tror.

 

 * og alle våpen. Dette unnlot jeg å skrive, for våpen er jo tøft. Og tanks og helikoptre og bomber og granater og dødsfall.

Elever fulle av initiativ!

Jeg går altså på Lærerutdanning for Ungdomsskoletrinnet, og vi skal ha praksis på Holtan ungdomsskole i Horten.

Jeg undersøkte litt, og fant etter hvert ut at de har veldig flittige 10.-klassinger på Holtan. Forrige onsdag tok ti av 10.-klassingene initiativ til en kulturell sammenkomst etter skolen, og det ble kjempepopulært! Hele 150 av elevene møtte opp for å få med seg begivenheten. Det må være noen ivrige elever!

Ja, de er like ivrige som tigre som slåss for å overleve. Eller like ivrige som elever som samles etter skolen til en slåsskamp av uante dimensjoner. 150 ungdommer var nemlig samlet - til slåsskamp. Politiet kom heldigvis før alt for mye blod hadde rent ned i avløpene.

Her skal jeg altså være en uerfaren student. Men da får jeg fort erfaring som forhåpentligvis ikke blir gul og blå.

Lærere burde ha pistoler.

Batonger, i det minste.

Eller dampveivalser.

Eller kinesere som banker opp elevene på kommando.

Eller lasere.

Eller pisker.

Eller ninjastjerner.

Eller katapulter.

Eller stålnever.

Eller vært så flinke til å mobbe at elevene banker seg selv opp.

Eller giftig godteri.

Eller bøker som gir elevene fatale papirkutt.

Eller gasskamre i stedet for klasserom.

Eller voldtektsmenn stående klare på gangen, alltid beredt.*

Eller fjær til å kile elevene med.**

Eller Chuck Norris.***

Eller Playhouse Disney.

Eller Playhouse Disney.

Eller Playhouse Disney.

Eller Playhouse Disney.

Eller Playhouse Disney.****

* Disse er naturligvis arrangert i turnusordninger og shift. Det er slitsomt å alltid være beredt.
** Den forrige var så grov at jeg måtte gjevne ut med noe mildt.
*** Den forrige var så mild at jeg måtte gjevne ut med Det Groveste.
**** Chuck Norris er så grov at alt nedenfor virker som Playhouse Disney i forhold.

Metafor? Pøh! Eller bare schmetafor!

I dag så jeg en film der det var en mann som sa "Go meshuga!" og akkurat det ordet snakka vi om på bandøvinga i går. Fiffig. Det er ikke hver dag man snakker om det ordet, og det er ikke hver dag man hører det på film. Jeg visste selvfølgelig hva mannen mente, siden vi hadde snakka om det på forhånd, og det kunne jeg opplyse alle de andre filmtitterne om.

"Jeg går på høyskole og kan masse ting. Jeg veit blant annet hva han mannen nettopp sa," sa jeg.

Mamma, som var en av titterne, går på universitetet, så det hadde ikke den største effekten å nevne høyskolen, men hun visste i alle fall ikke hva han mannen mente. Høyskolen slår altså universitetet når det gjelder jødiske uttrykk, men universitetet slår høyskolen i å lage middag og vaske klær, forklarte hun.

"Å ja?" sa jeg da, med en ekstremt oppstemt og skjærende stemme. "Vel, jeg slo Rebecca i Smash Bros Brawl i stad!" Det var esset i ermet mitt. Høyskolen er nemlig svært god i Smash Bros Brawl.

"Ja, vel," svarte mamma, tydelig uinteressert. "Slå rekorden min i edderkoppkabal, du, din mammadalt!"

Nå spilte vi ess mot ess.

Det var som om den kalde krigen plutselig brøt ut for alvor.

Mamma var Russland. Jeg var Færøyene.

Færøyene rakk Russland til navlen og gulpet. "Jeg får vel vaske do, jeg," sa Færøyene og så ned.

Russland behøvde ikke å si noe. De atomdrevne, glødende øynene sa sitt.

En dag like glatt som frossen galle - en stivnet bitterhet som da ikke vil ramme noen

Noen dager går alt like glatt som underlaget i en fysikkoppgave som dreier seg om en kloss' kinetiske energi, og derfor ikke har noe friksjon.

_________________________ <- Så glatt er den.

Den er så glatt at blikket mitt glir sakte bort fra den når jeg ser på den.

Dette er en sånn dag.

Derfor skal jeg legge meg og lese en bok som ender med at alle dør. Vi må ha balanse. Vi må ha friksjon.

Thomas om menn

Jeg har lest om en mann som heter Peder Jensen. Han er andrestyrmann på båten "Neptun," som i Jens Bjørneboes bok, "Haiene," skal seile fra Manila til Marseilles. Han har en replikk som er av typen replikker som fortjener å bli nedskrevet - igjen.

"Ikke vær redd, Pat; jeg skal passe på deg. Du vet at du kan stole på meg. Av og til har jeg lyst til å kaste deg i sjøen, men jeg kommer nok aldri til å gjøre det."

Han sa det på en sånn måte som en mann kunne ha sagt til kona si:

"Ikke vær redd, Patricia; jeg skal passe på deg. Du vet at du kan stole på meg. Av og til har jeg lyst til å ha meg med en annen, men jeg kommer nok aldri til å gjøre det."

For han sa det uten så mye som et hint av humor eller ironi - for det var blodig alvor. Og det var genialt.
Mye annet i den samtalen var også fantastisk. Det er den beste samtalen jeg har lest. Nå må jeg lese den igjen.
Det er nesten rart at Bjørneboe kunne skrive noe sånt like før han tok kvelden på egenhånd. Han mangla kanskje selv all den lidenskapen som var i samtalen. Han sugde den ut av seg selv for å skrive den ned.
Pats redningsmann heter tross alt Jensen.

Takk, Jens.

Jeg har sett en mann som heter Hellboy. Han skal redde verden, og har også en veldig stilig replikk, dog ikke så veldig original.

"I'm not gonna kill him, Abe. But I'm gonna kick his ass."

Den er ikke av typen replikk som vinner Oscarer, men den vinner hjertet mitt.* Jeg skal dele hjertet mitt i to og gi Peder Jensen den ene halvdelen og Hellboy den andre. Jeg setter jo pris på ærlighet og vold.

Forøvrig leter jeg etter muligheter for å gjennomføre Den Skumle Tingen, men det får dere ikke vite hva er. Jeg kan kanskje skrive om den. Lite utfyllende.

* Jeg trenger ikke en gang å si at Hellboy naturligvis klarte å banke rumpa hans, så jeg skal la være.