Thomas om Humor

Når jeg ser eller hører noe morsomt, som ganske enkelt er genialt, hender det at jeg tenkter: "Det er godt at jeg lever nå, for tidligere hadde verden en øredøvende dårlig sans for humor."

Men det, sier dere kanskje, er fordi jeg er oppvokst med den typen humor som finnes i dag. Hvis jeg hadde blitt født i 1874, hadde jeg hatt et annet syn på humor, og moret meg til døde av vitsene man fortalte da.

Jeg tror ikke det ass.

Humoren har i den vestlige verden, om ikke andre steder også, utviklet seg enormt den siste tiden. Den er politisk korrekt og ukorrekt om hverandre, og mye av den er mer intelligent enn den noen gang har vært. En pionér innenfor velutviklet humor er Cyanide and Happiness.

Det er slemt, usensurert, ikke rasistisk, rasistisk, forkastelig og mottakelig.

Et eksempel:


Mange voksne vil utbryte "Det der er forkastelig! Tenk hvis noe sånt skulle skje deg, å få barnet ditt kidnappa! Eller voldtatt!" etter å ha lest den. Stakkars dem.

Det er jo det som er genialt. Han faren syntes det var et genialt triks, uten tanke på at barnet hans forsvant! Det er jo absurd! Haha! Da har du et positivt syn på verden ass, i motsetning til sånne kjedelige voksne som klager så fælt, og misbruker ordet "umoralsk".

Noe annet som er verdt å merke seg, når det gjelder humor, er verdens hverdagslige humor, som kommer ganske spontant.

Her er et eksempel fra bash.org:

[tatclass] YOU ALL SUCK DICK
[tatclass] er.
[tatclass] hi.
[andy\code] A common typo.
[tatclass] the keys are like right next to each other.

Ganske enkelt genial.

Det at [andy\code] var den første til å påpeke at det er en vanlig feil å gjøre, er det sterkeste krydderet i denne samtalen.

Men jeg har et annet eksempel som også er genialt og passe intelligent, men denne er av typen humor som også fantes for minst hundre år siden.

[jeebus] the "bishop" came to our church today
[jeebus] he was a fucken impostor
[jeebus] never once moved diagonally

Hvis man skulle fortelle den for hundre år siden, hadde det blitt seende slik ut:

Q: Why didn't the bishop walk along the aisle to get to the altar?

A: Because he can only move diagonally.

Men da ble den plutselig ganske kjedelig.

Jeg sier ikke at morsomheter trenger vulgære ord som "fuck" for å bli morsomme - man kunne like gjerne ha sløyfa "fucken." Det er jo det at [jeebus] tilsynelatende tok seg nær av biskopens oppførsel, som var utslagsgivende. Genialt.

Et annet eksempel på avansert, men enkel humor, er denne finurlige lignelsen:

Han var høy som et 2,05-meters tre.

Den er fin

Noe litt annet
Nå som jeg sitter og tenker på humor, kom jeg til å tenke på en person som jeg egentlig ikke har så mye til overs for. Han er på mange måter KLMs rake motsetning.

Når KLM skriver manus og finner på morsomheter, er det hendelsene som er morsomme. "Haha! Han gjorde det og det! Også sa han ditt og datt! Det var en morsom sketsj!" vil man utbryte mens man ser på KLM.

Mens man ser på verkene til personen jeg tenker på, tenker man heller bare "Hehe, han er ganske rar," for det er ikke hendelser som er morsomme, men karakterene.

Jeg tenker på Otto Jespersen. Han lager ganske stereo-type karakterer, og lar alle sketsjene med karakterene bygge på den samme oppførselen deres, men i andre omgivelser. Det er veldig simpelt. Jeg sier ikke at det ikke kan være morsomt, men det er som sagt ganske enkelt.

KLM, derimot, sprer glede med de tankevekkende, interessante og morsomme dialogene, og gode ordspill i form av både hendelser og replikker.

Det er litt som å sammenligne Jim Carrey med Knut Nærum.
Bortsett fra at Jim Carrey er kul.
Otto Jespersen er mer som en ostehøvel uten håndtak.

Befalsk og løytnansk

Etter at jeg hadde skrevet det forrige innlegget, kom jeg til å tenke på en ting.

Utdrag fra en fiksjonell samling for rekruttene på Madla rekruttskole:

Rollene:
R - Rekrutter
L - Løytnant

L - Velkommen, rekrutter. Nå skal vi gå igjennom de grunnleggende lover og regler vi har her på basen. Vi begynner med det sanitære.
Løytnanten opplyser rekruttene om alle regler. Rekruttene er helt rolige, og følger godt med. Løytnanten tuller bittelitt innimellom, likesom Jan Lysebos diskréte kommentarer.


Utdrag fra en faktisk samling for rekruttene på Madla rekruttskole:

L - Vel'faens'kommen, rekrutter!
R - Yay! Wohoo! 'Applauderer'
L - 'spytter ut snusen sin og tar en ny'
L - Nå tenker jeg at vi skal ta og.. ehm.. gå igjennom lover og regler vi har her på basen.
L - 'mumler, mens mikrofonen er på' Faen ass, jævla Power Point. Alltid no' sånt drit me'n vøtt.
R - Hahahahahaha
L - Sånn, da er det i orden. Nå, hvor var jeg. Jo, sanitæranlegg. Hovedregelen er å ikke pisse på gølvet, og urinalene skal faen mæ'kke drites i.
R - Hahahahahaha
L - 'fortsetter med det vulgære språket og et lederskap som ikke kan styre en fjernstyrt sokk'
R - 'ler hver gang løytnanten sier jævlig, jævel og faen'
R - 'blir slitne i lattermusklene'

Fritt etter hukommelsen, men dog: en førstehåndskilde.*

De fantastiske lederegenskapene til befalet var en av grunnene, for ikke å si hovedgrunnen, til at jeg ikke gadd å være i militæret lenger.
Jeg sier "fantastiske lederegenskaper" fordi de faktisk var det. Flertallet (99%) av rekruttene syntes det var storartet at befalet var så "jordnære" som de var, og befalet var av den grunn "kule".

Jeg ville ikke la meg styre av sånne folk.

Også så mange skrivefeil!
Jeg tar ikke imot ordre av folk som skriver "sanitær anlegg". Da blir det bare til at jeg begynner å snakke sakte og ekstra tydelig, sånn at den stakkaren skal kunne skjønne hva jeg sier.
Da kan heller jeg være deres befal.


* Jeg veit hvordan man bruker semikolon, og det ser fint ut uten. Takk, Håkon!

Norsk og neandertalsk

Jeg vil beskrive norsk språk med et dikt.*

Cabdurie Creem Egg
Faen
Cadburi Cream Egg
Faen
Cadboori Creame Egg
Faen
Cadburie Kreem Egg
Faen
Caddburee Criim Egg
Faen
Cadbury Creme Egg
Yes!

* Merk dere at jeg egentlig er lite glad i å banne, av grunnene: Det er stygt og neandertalsk.
Dette er et utdrag fra en dagligdags, neandertalsk samtale:

- Hei, din @£#%&! Jeg er så £$@"#¤ sulten! Få den feite, @£&%¤# rævva di hit!
- Jada, for €$££@! Jeg kommer!
- Og ta med deg en flux capacitor mens du er oppe og går. Jeg trenger den til tyngdeakselleratoren min. Det er noe galt med hyperdriven under det optiske ergonometerhåndtaket.
- Ok.

Ved å banne oppfører man seg som sånne folk - uintelligente, vulgære vesner. Sånt klarer jeg meg uten.
Også sier de "ergonometer". For noen idioter. Det heter "ergometer".

Palindromer - Ondskapens skriftform

Jeg kom plutselig på en skummel ting!

Hvis man klarer å skrive et palindrom baklengs, så skjer det noe utrolig.

Et palindrom er et ord som tilsynelatende er det samme forlengs som baklengs. "Rotor" for eksempel. Det lengste norske palindromet er, som kjent, "regninger."

Palindrom er gresk. 'Palin' betyr bak, og 'drom' betyr retning.

Det er bare det at ingen har klart det - man ender bare opp med det samme ordet, og har ikke kommet noe sted.

La meg rette på meg selv: Det er bare det at ingen har klart det enda.

Jeg er sikker på at man med den rette matematiske ligningen, og tilstrekkelig med tid, kan klare det.

Den engelske dikteren Benjamin Jonson fant på begrepet på begynnelsen av 1600-tallet. Han eksperimenterte mye med det, men fikk plutselig gjentatte hjerteattakk etter å ha studert og eksperimentert for lenge. Tilfeldig? Neppe.
Jeg er sikker på at han var nærmere ved å løse en palindromsk gåte enn noen annen, men etter at han fikk kreftene tilbake, turte han ikke å fortsette utforskningen av palindromenes hemmelighet. I ettertid holdt han seg til tryggere arbeid: Forfatterskap.

Grunnen til at de fleste språkforskere og -entusiaster holder seg unna palindromer er fordi de vet at de er tilknyttet ondskap.

En amerikansk professor som levde fra 1908 til 1994, skrev mange svært provoserende bøker. Mye av det han skrev var rasist-nasjonalistisk. Han hadde ingenting til overs for jøder, og i hvert fall ikke svarte. Han var mye omtalt i amerikanske medier, og skapte mye spetakkel. Han påsto blant annet at John F. Kennedy ble myrdet av sovieterne. Altså dedikerte han mye av livet sitt til ett formål: Å skape uro og frykt.

Ikke så rart, vil jeg si.
For jeg vet at han het Revilo Oliver - et palindrom.

Det grøsser nedover ryggen min bare jeg tenker på navnet hans, og jeg må passe meg så jeg ikke får hjerteattakk selv. Navnet Revilo Oliver hadde han nemlig hele livet, og det er nok heller ikke tilfeldig at EVIL er å finne i fornavnet hans.

Hvis man løser den palindromske gåten, og klarer å skrive navnet hans baklengs, vil jeg tro, med de beregningene jeg til nå har foretatt meg, at man får noe sånt som "The Darkest of All Beings, Corruptor of Mankind and Reaper of Souls," men jeg kan ikke være helt sikker enda. Hvis jeg hadde klart det er jeg sikker på at jeg hadde dødd, eller at verden hadde gått under, så jeg har nok gjort en slurvefeil eller to. Heldigvis.

Noe annet som er verdt å tenke på når man sammenligner palindromer og ondskap, er det tyske palindromet
"Ein Neger mit Gazelle zagt im Regen nie,"
som betyr "En neger med en gazelle er ikke motløs i regn."
Jeg vil definere rasisme som en ondskap, og da skulle det bare mangle at det fort blir palindromt.
Også på dansk viser palindromet sin sanne side:
"Tre negre med fane, en af dem er genert"
"Tre negre med fane, en av dem er sjenert."


Det er ett språk som er veldig pussig ved alt dette - hebraisk.

På hebraisk er det to palindromer som motsier alt jeg tidligere har nevnt om palindromets ondskap:

"?אבי אל חי שמך למה מלך משיח לא יבא"

og

"דעו מאביכם כי לא בוש אבוש, שוב אשוב אליכם כי בא מועד"

Israel og jødenes historie har spilt en så stor og viktig rolle at det tydeligvis har satt sitt spor i språket deres, til den grad at det har bøyd palindromets natur.
Palindromene betyr nemlig:

"Evige Far er ditt navn, hvorfor har ikke kongen Messias kommet enda?"

og

"Vit av deres forfedre at jeg vil ikke være forlegen, jeg vil komme tilbake til dere når tiden har kommet."

Pussig.

Hva som skjer når man endelig får til å skrive et palindrom baklengs kommer kanskje an på hvilket palindrom det er.

Dette er et tema som språkvitere* verden over burde bruke en større del av hverdagen sin på. Vi i Norge burde ha et eget departement for det. Palindromminister. Det er det Norge mangler.


* Jeg velger å si språkvitere framfor språkeksperter fordi VG og Dagbladet har forsynt seg så grådig av ordet "ekspert" at de kunne ha fått Titanic til å flyte igjen - på fett.