Det er annerledes å være hjemme etter å ha sovet på 15 forskjellige steder de siste 15 dagene.
Det er ekstra digg.
Jeg tok jo en spontan tur til Pyreneene og Barcelona med Carl Fredrik, en kamerat gjennom tider.
Turen ble nesten som jeg hadde trodd.
Vi sleit oss helt ut, vi koste oss som rike skandinavere i et fattigere land, vi sleit litt en gang til, og til slutt koste vi oss tilbake til steinalderen igjen.
Jeg lærte mye om meg selv. Det gjør man når man bare har én annen å snakke med i 12 dager, og det gjør man også når man nettopp har steget 2000 meter med 25 kg på ryggen.
Men lærer dessuten mye av å lese bøker, og vi hadde med oss vårt eget lille bibliotek, der Hamsun, Bjørneboe, Atle Næss, Khaled Hosseini og Terry Pratchett var godt representert. De tre førstnevnte brygger riktignok til de beste samtalene, men de sistnevnte er fantastisk underholdning på en slitsom, ensom reise.
Jeg tenkte mye på hva det er verdt å lengte etter. Da vi var mest utmatta, lengta vi etter sjokolademelk, sjokolade, en seng og noe annet enn lunka tunfisk til middag*. Men hva lengta vi etter da vi seks mil senere hadde alt vi ønska oss?
Noe tilsynelatende abstrakt og utenfor rekkevidde.
Vi opplevde også noe vi begge har opplevd før: Slit og ubehag er helt fantastisk, for alt annet blir himmelsk til sammenligning. Jeg har blant annet et helt nytt syn på brus. Brus er så godt at Gud drikker det med sugerør.
I en stor butikk utenfor Barcelona fant jeg en ting som jeg bare måtte kjøpe. Det betyr at det er en helt utrolig kul ting, for jeg får svært sjeldent en sånn følelse. Neste innlegg skal omhandle akkurat det kjøpet. Gled dere.
Da vi kom hjem måtte jeg pakke for å dra på hyttetur med noen andre, respektable folk.
Men nå er jeg hjemme.
Jeg får supplere med noen bilder.
Også må jeg ta med et tøft bilde fra den nye, norske versjonen av Hulken, der jeg har hovedrollen, og den kvinnelige hovedrollen spilles av Birgitte. Jeg fikk bare lov av produsenten å publisere ett bilde, uheldigvis.
Vi spilte det inn på hytteturen etter Pyreneene-turen.
*Da vi var på fjellet hadde vi tre middagsmåltider etter hverandre bestående av tunfisk.
4 kommentarer:
Hørtes ut som to utrolig bra turer! Digger hulkenbildet ;D
Det høres utrolig kult ut å bare dra på en sånn tur!
Og, jeg er mektig imponert over ryggmusklene dine. Jeg måtte bare si det.
En helt ok tur. Midt på treet får en si. Eller? Nei. Den var bra. Veldig bra. Det er sånne turer man husker
Å, slikt er herlig. Jeg kjente på dette med å lengte da jeg var i India. I enda større grad, kanskje. Mer hva indere av forskjellig slag lengter etter kontra hva jeg lengter etter.
Langturer gjør mye med en. Jeg vet ikke hvordan det er med andre, men jeg husker det fantastiske øyeblikket da jeg stod på toppen av Beseggen (hvordan staves det mon tro?) og stirret ned på all veien jeg hadde lagt bak meg og hva den gikk gjennom. jeg mener, det er sjeldent en ser seks timer av sin fortid sånn fysisk.
Impulsturer gjør også mye med en, og iallefall når man ikke har noen planer om når man skal vende hjem. Jeg kjøper aldri returbillett når jeg drar til Bergen eller lignende, for det gir en slik utrolig følelse av frihet og kontroll, siden kontrollen ikke er eksisterende. ingenting er enklere enn å gripe fatt i noe som ikke blir skapt før du strekker ut hånden etter det.
Legg inn en kommentar