søndag 8. juni 2008

Kjærlighetsforsikring.

Jeg er sivilarbeider.

Som sivilarbeider er man forsikra mot alt - 24 timer i døgnet.
- blir man fortalt.

Man er forsikra mot AIDS, svulster, floker, beinbrudd, armbrudd og kraniebrudd.

Jeg har blitt utsatt for et kjærlighetsbrudd, og jeg får ingenting.

Jeg skal sende et brev: Et kjærlighetsbruddkompensasjonsbrev der jeg krever en ny kjæreste - og hun skal være minst like god!

Det er kanskje Gud som tar seg av de fleste sånne henvendelser.
Da er det best at han jobber på sivilarbeiderkontoret.




- I dette feltet er det gode penger å tjene, Gjensidige.

onsdag 4. juni 2008

Dommedag i beskyttelsesdrakt

Jeg har det bra alene.
Jeg er med meg selv.
Jeg liker meg; jeg ler av de samme tinga, og det er alltid jevnt å løpe om kapp alene.
På mandag bada jeg helt alene for andre gang i hele mitt liv. Første gang var forrige uke.
Da jeg bada var jeg mindre alene enn jeg hadde regna med.
Det var jo litt digg - alene.

Noen er jo alene hele livet. Da er man alene, da.
Da er det ikke så gøy å bade alene lenger.

Det er ålreit å spise alene, for da kan man slurpe i seg maten.
Men bare når man er vant til å ikke være alene, da.

Hvis man alltid er alene har man jo gjester hvis man inviterer seg selv
- og da kan man ikke slurpe.
Da må man ha slips.

Å være alene er jo relativt

dumt.


Men man kan gjøre alt alene; man er jo enig hele tida.
- Blir du med på å ta en joggetur?
- Ja.
- Tenkte meg det.


Alene er man alltid like pen.
- Du ser like bra ut som alle andre her.
- Takk.


Alene er man aldri for mange.
- Er det plass til meg på mopeden?
- Det er ikke noe problem. Jeg sitter allerede på.

Alene er det aldri flaut å prompe.
- Prrrhft.

Det er jo ikke så galt når alt kommer til stykket.