Bildeskøy

Jeg tror ikke jeg skal lage så mye mer på denne bloggen, for bildene blir for små. Det er så gøy med bidler.
Bare se her:


Gå heller til www.arkivet.blogg.no.

Flyttepøl og norsk

Jeg bukker under under presset fra Blogg.no-folk. Men jeg liker ikke Blogg.no. Grunnen til det er at teksten der er så liten. Da blir det så stygt. Folks innlegg ser ut som ingredienslista på Euroshopper Kokesjokolade.
Alle innleggene mine der skal bli bilder, ikke tekst.
For da blir det fint.
Med bilder.

For de sier jo mer enn tusen ord.

Bortsett fra at det er teit.

De sier mer enn tusen stumme humanetikere, ja, men ikke nødvendigvis mer enn tusen ord.

Tusen ord er mye.

Hvis jeg lager et bilde der det står "Flatbankeri," sier det liksom mer enn tusen ord? Det gjør jo ikke det. Å skrive flatbankeri tusen ganger sier jo mer. Altså sier det ikke mer enn tusen ord. Tullekopper.
Den neste som sier "Et bilde sier mer enn tusen ord" skal jeg kalle en tullekopp! Og så skal jeg presisere hva jeg legger i ordet tullekopp, og det er for stygt for å vise på NRK*.

Adressa til den andre bloggen er www.arkivet.blogg.no.


*Bortsett fra at ingenting er for stygt til å vise på NRK lenger. Folk banner til og med på NRK. Det som er forkastelig med at folk banner på NRK, er at vi må betale for å ha NRK, og da betaler vi for at folk skal banne. Det synes jeg er helt dust, og det mener jeg. Jeg vil ikke ha TV fordi jeg ikke vil betale for folks banning. Bann ned i en søppelbøtte i stedet, så kan jeg betale for søppelbøtta. Jeg synes det er, vel å merke, greit med banning i filmer og serier, men i andre programmer er det HELT unødvendig. Jeg så på Barnas Supershow eller noe sånt, og der var det tydeligvis tøft å banne. Fy flate, sier jeg da - noe som er et veldig flott alternativ til f-ordet folk flest sier etter å ha sagt "fy". "Flate katta" er også herlig.
I aviser pågikk det for liten tid tilbake en diskusjon på om det er greit å bruke ordet "rase" lenger. Jeg synes det er HELT DUST å i det hele tatt tenke på å ikke bruke et NYTTIG OG VIKTIG ORD når man heller kan snakke om at det er stygt og sinnsfattigslig å banne.
På NRK kan man ikke si neger eller hottentott, men man kan si FAENIHELVETESJÆVLAHERREGUD. NRK trenger å atombombe prioriteringene sine.
Det siste jeg vil, er å ha en overordnet som banner. Da slutter jeg. Jeg hever meg så langt over det når det skjer i formelle omgivelser. På høgskolen skjedde det selvfølgelig under forelesningene. Vi hadde OBLIGATORISKE forelesninger der foreleseren bannet. Hva for en verden lever vi i?
"Ok. Du skal bli lærer. Da må du lære deg å bruke munnen for hva den er verdt. Hør etter og repeter: FAEN. HELVETE. HERREGUD. JÆVLA. JÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆVLA. Fint. Også substantivsformen av det. JÆVEL. Bra!"
Da slutter jeg. Da slutta jeg.
Foredraget som ble holdt da jeg la størst merke til munnbruken, ble fyldig komplimentert av lærerne mine. Da blir jeg ikke gladere. Det verste er at folk ler av det. Jeg rister på hodet. Er det gøy? Nei, det er ikke det.

Kvelden

Det er digg når jeg blir trøtt og sentimental om kvelden. Da blir alt så søtt, og alle blir så hyggelige.

Men jeg blir det bare når jeg er alene.

Higg

Nå er jeg en boms som bare sitter hjemme, spiller data, spiser grandis og drikker cola hele døgnet.

For jeg har slutta på skolen og har ingen jobb!

-------------------------------

Jeg redigerer innlegget i ettertid. Det ble så stygt. Det er jo ikke sant. Jeg har slutta på skolen, men jeg er ingen boms. Jeg gjør masse ting og koser meg. Jeg gjør ting som hadde gjort mormor stolt, og da er det bra nok.

Sognepresten sa det var greit.

Pedagopikk - jeg gir meg lov til å være vulgær

Jeg studerer pedagogikk for tida.

På skolen har vi oppgaver som har lite med pensum å gjøre, og pensum har lite med de virkelige spørsmålene og situasjonene vi kommer til å møte som lærere å gjøre.
Dette resulterer i to følgende ting:
- Jeg er lite motivert til å gjøre oppgavene vi får på skolen, fordi jeg tenker at vi heller bør lese pensum så vi klarer å svare på noe som helst under eksamen.

- Jeg er lite motivert til å lese pensum fordi jeg vet godt at det ikke kommer til å hjelpe meg en døyt foran tavla.

Neste uke skal vi ut i praksis, og vi har ikke lært noe om (og skal før den tid ikke lære noe om) å faktisk undervise.
Dette får meg til å forstå at det er bred enighet om at den eneste måten man kan tilegne seg kunnskap om å undervise, er ved å undervise. Med det i baktanke kan man svært undrende spørre seg selv hvorfor vi ikke har praksis og evaluering av praksis oftere enn tre uker i løpet av et semester.

Jeg tror ikke lærerhøgskolers pensum og undervisning har blitt gjennomgått med falkeblikk på lik linje med grunnskolers, etter at PISA-undersøkelsen viste at det hadde vært nyttig. Høgskolen i Vestfolds pedagogikkundervisning lager ikke gode lærere. Den lager lærere som har masse kunnskap i pedagogikkens historie, kan masse fremmedord for alle teorier som har med pedagogikk fra og med 1800-tallet å gjøre, og kan navnet og fødselsåret på 36 fremtredende pedagogikkforskere. Den lager ingen lærere som vet hva de skal gjøre når Arne mobber Lars, eller når Trine aldri vil lese. Den lager knapt lærere som ikke har ryggen mot elevene hele tida.

Også lager den lærere som tror at det er akademisk korrekt å måtte lese fem bøker for å forstå at prosjektarbeid er nyttig, og at man må ha tilpasset opplæring*.

Jeg er ganske enkelt skuffa over pedagogikkopplegget på skolen, og gleder meg som Ibsen til å begynne med norsk. Jeg har nemlig ikke lært en dritt, for å si det sånn. Ingenting. Og det provoserer meg.

De orddelende medelevene mine har ikke en gang lært å ikke dele ord, men de kan ikke klandres. Lærerne våre er ikke de beste forbildene.

Men nå må jeg lese 40 sider i en bok stappfull av ubrukelige teorier, som ironisk nok heter Læring i Praksis.

* Jeg synes at "tilpasset opplæring" er et helt galt uttrykk, for man må sette folk i båser for å kunne gi folk den tilpassede opplæringa man mener at de skal ha, men man skal jo ikke sette folk i båser, for det er grunnleggende feil. Vi har faktisk lært at det er galt å tenke på Stian som en svak elev, for da er det vanskelig å tenke annet om han - og han vil forbli svak. Men hvordan i all bæsjen skal man gi Stian opplæring tilpasset svake elever uten å tenke seg at han er svak?
Derfor er "variert opplæring" et mye bedre begrep, men dette skjønner ingen av høgskolelærerne før de leser det i en bok, for de er helt enige i alt som står i bøker. Det er bare flaks at de ikke har lest Mein Kampf.